Hilsen
1 Paulus, som etter Guds vilje er Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus 2 hilser de hellige i Kolossæ, de troende brødre i Kristus. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!
Takk og forbønn
3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. 4 For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærlighet dere har til alle de hellige, 5 den som springer fram av håpet. Det dere håper på, ligger ferdig for dere i himmelen. Men alt nå har dere fått høre om det gjennom sannhetens ord, evangeliet, 6 som er kommet til dere. For i hele verden bærer evangeliet frukt og utbrer seg, og det har det også gjort hos dere helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne. 7 Det var dette dere fikk lære av vår kjære medarbeider Epafras, han som er en trofast Kristi tjener i vårt sted. 8 Han har også fortalt oss om den kjærlighet Ånden har gitt dere.
9 Helt fra den dag vi fikk høre om dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vår bønn er at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. 10 Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som fullt ut er etter hans gode vilje. Da bærer dere frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. 11 Dere skal styrkes og få kraft, av den kraft som han i sin herlighet eier, så dere alltid er utholdende og tålmodige. 12 Og med glede skal dere takke Faderen, som satte dere i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset. 13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike. 14 Og i ham har vi forløsningen, tilgivelse for syndene.
Skapelse og forsoning ved Kristus
15 Han er den usynlige Guds bilde,
den førstefødte, som står over alt det skapte.
16 For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og usynlige,
de som troner og de som hersker,
både makter og myndigheter –
alt er skapt ved ham og til ham.
17 Han er før alle ting,
og alt består ved ham,
18 han er hodet for legemet, som er kirken.
Han er opphavet,
den førstefødte av de døde,
så han i ett og alt kan være den fremste.
19 Det var Guds vilje å la
hele sin fylde ta bolig i ham,
20 og ved ham forsone alle ting med seg selv,
alt i himmelen og på jorden,
da han skapte fred ved hans blod, på korset.
21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke på grunn av deres onde gjerninger. 22 Men nå har han forsonet dere med seg selv, da Kristus led døden med sitt jordiske legeme. Hellige, uten feil og uangripelige ville han stille dere fram for seg. 23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og faste, uten å la dere rokke i det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.
Apostelens lidelser og tjeneste for menighetene
24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, utfyller jeg på min egen kropp; jeg lider for hans legeme, kirken. 25 For den er jeg blitt en tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, 26 den hemmelighet som har vært skjult fra evighet av og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. 27 Gud ville kunngjøre for dem hvilken rikdom av herlighet denne hemmelighet betyr for folkeslagene: Kristus blant dere, håpet om herlighet! 28 Ham er det vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. 29 For å nå dette mål arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.