Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Daniel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 11Og jeg stod ved hans side til hjelp og vern i det første året mederen Dareios styrte.
2 Nå vil jeg kunngjøre sannheten for deg.» Verdensrikene og det hellige folk Det skal enda komme tre konger i Persia. Den fjerde skal samle seg større rikdom enn alle de andre, og når rikdommen har gjort ham mektig, skal han egge alle til strid mot det greske rike. 3 Så kommer det en krigerkonge. Han skal herske med stor makt og gjøre som han selv vil. 4 Men så snart han er trådt fram, skal riket hans bryte sammen og deles i fire, etter himmelretningene. Det skal ikke gå over til hans etterkommere og ikke være så mektig som da han selv styrte. For riket skal bryte sammen og gå over til andre. 5 Kongen i sør skal vinne stor makt. Men en av fyrstene hans skal bli enda mektigere og vinne et herredømme som er større enn hans. 6 Noen år etter skal de slutte forbund. En datter av kongen i sør kommer til kongen i nord for å trygge freden. Men hun holder ikke stand, og hennes sønn får ikke leve. De mister livet, både hun og hennes følge, hennes sønn og hennes ektemann. 7 På den tid skal et av skuddene fra hennes røtter komme i hans sted. Han går mot fiendehæren og bryter inn i festningen til kongen i nord og vinner. 8 Også deres guder fører han som bytte til Egypt, sammen med deres støpte bilder og deres kostbare kar av sølv og gull. I noen år holder han seg borte fra kongen i nord. 9 Kongen i nord skal dra mot riket til kongen i sør, men må vende tilbake til sitt land. 10 Siden skal sønnene hans ruste seg til strid og samle store hærstyrker. En av dem drar inn i landet og skyller over det som en flom. Men han ruster seg igjen og rykker fram mot festningen til kongen i sør. 11 Da blir han harm og drar ut og kjemper mot kongen i nord, som fylker en stor hær; men hæren faller i fiendens hånd 12 og blir feid bort. Da blir kongen i sør overmodig. Han feller titusener, men får likevel ikke stor makt. 13 Kongen i nord fylker en ny hær som er enda større enn den første. Og etter noen år kommer han med en stor hær og et veldig tren. 14 I de tider gjør mange opprør mot kongen i sør, og voldsmennene i ditt folk reiser seg, så synet blir stadfestet; men de faller. 15 Kongen i nord skal komme, kaste opp en voll og innta en festningsby. Styrkene fra sør holder ikke stand; selv ikke de beste blant dem makter å gjøre motstand. 16 Fienden som kommer mot dem, kan gjøre som han vil, og ingen kan stå seg imot ham. Han får fotfeste i det fagre landet og fører ødeleggelse med seg. 17 Han setter seg fore å få hele riket til kongen i sør i sin makt. Derfor inngår han forlik med ham og gir ham en av sine døtre til hustru. Slik vil han ødelegge riket hans. Men det skal ikke lykkes for ham. 18 Så vender han seg mot kystlandene og inntar mange av dem. Men en hærfører gjør ende på hans hovmod og gjengjelder ham for hans overmot. 19 Da vender han seg mot festningene i sitt eget land. Men han snubler og faller, og det er ute med ham. 20 I hans sted skal det komme en som sender en skatteoppkrever gjennom det landet som er rikets pryd. Etter kort tid blir han knust, men ikke på grunn av Guds vrede og ikke i krig. Den onde kongen 21 I hans sted skal det komme en usling. Han har ikke fått kongeverdighet, men kommer uventet og river kongemakten til seg med list. 22 Hærstyrker feies vekk foran ham og knuses – likeså han som vokter pakten. 23 Etter at han har sluttet forbund, farer han med svik. Han drar ut, og med få folk vinner han herredømmet. 24 Uventet gjør han innfall i de mest fruktbare bygdene i landet og gjør slikt som verken fedrene hans eller deres fedre har gjort. Gods som han har røvet og tatt, strør han ut til sine folk. Han planlegger angrep på de befestede byene; men det varer bare en tid. 25 Så samler han alt sitt mot og all sin makt mot kongen i sør og kommer med en stor hær. Kongen i sør ruster seg også til krig med en stor og slagkraftig hær. Men han kan ikke holde stand, for det blir lagt onde planer mot ham. 26 De som spiser ved hans bord, bryter hans makt. Hans hær feies bort, og det blir et stort mannefall. 27 Begge kongene har ondt i sinne. De sitter ved samme bord og taler løgn. Men deres planer lykkes ikke. For enden kommer først til den fastsatte tid. 28 Mens han er på hjemvei med mye gods, legger han planer mot den hellige pakt. Etter å ha satt dem i verk vender han tilbake til sitt land. 29 Til fastsatt tid drar han igjen mot sør, men denne gangen går det ikke slik som sist. 30 For skip fra vest kommer mot ham. Da mister han motet, snur om og lar sin harme gå ut over den hellige pakt. Han vender tilbake og merker seg dem som har sviktet denne pakten. 31 Hærstyrker som han sender ut, vanhelliger helligdommen, den faste borg, avskaffer det daglige offer og stiller opp den ødeleggende styggedom. 32 Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall med glatte ord. Men det folk som kjenner sin Gud, står fast og viser det i gjerning. 33 De forstandige i folket hjelper de mange til innsikt. Men en tid blir de offer for sverd og bål, fangenskap og plyndring. 34 Mens de er i trengsel, får de litt hjelp. Men mange som slutter seg til dem, er ikke oppriktige. 35 Noen av de forstandige kommer i trengsel så de blir lutret og renset og tvettet inntil endetiden. For ennå er det en stund igjen til den fastsatte tid. 36 Kongen skal fare fram som han vil. Han er hovmodig og gjør seg større enn alle guder, og mot Den Høyeste Gud taler han uhørte ord. Han har fremgang inntil forbannelsen tar slutt. For det som er fastsatt, må fullføres. 37 Han bryr seg ikke om sine fedres guder, og heller ikke om kvinnenes yndlingsgud eller noen annen gud. Han gjør seg selv større enn dem alle. 38 I stedet ærer han borgenes gud. En gud som hans fedre ikke kjente, ærer han med gull og sølv, edle steiner og andre kostbare ting. 39 Folket til en fremmed gud gjør han til mannskap i borgene. Dem som dyrker denne guden, viser han stor ære. Han setter dem til å herske over mange, og deler ut jord til dem som lønn. 40 I endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, og kongen i nord skal storme fram mot ham med vogner og hestfolk og mange skip. Han drar inn i land etter land og farer over dem som en flom. 41 Han drar inn i det fagre landet, og titusener skal falle. Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og de fremste av ammonittene. 42 Han rekker hånden ut mot land etter land, og heller ikke Egypt skal gå fri. 43 Han får makt over alle skjulte skatter, gull og sølv og alle kostbarheter i Egypt. Selv libyerne og nubierne må følge ham. 44 Da skal rykter fra øst og fra nord skremme ham, og han drar ut i stor harme for å utrydde mange og vie dem til døden. 45 Han slår opp sitt kongetelt mellom havet og det fagre, hellige fjell. Men så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
07. juni 2023
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.