Nebukadnesars vanvidd
1 «Kong Nebukadnesar til alle folk og nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Rikelig fred! 2 Nå vil jeg gjerne kunngjøre de tegn og under som Gud, Den høyeste, har gjort mot meg.
3 Hvor store er hans tegn,
hvor veldige hans under!
Hans kongerike er et evig rike,
hans velde varer fra slekt til slekt.
4 Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt. 5 Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen, og synene jeg hadde i mitt hode, skremte meg. 6 Jeg ga påbud om at alle vismenn i Babel skulle føres fram for meg og gi meg tydningen av drømmen. 7 Da kom drømmetyderne, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke gi meg tydningen. 8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen til ham:
9 Beltsasar, du som er leder for drømmetyderne, jeg vet at i deg er de hellige guders ånd, og at ikke noe mysterium er for vanskelig for deg. Hør hva jeg så i drømmen, og si meg tydningen! 10 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen:
Og se, et tre sto midt på jorden. Det var svært høyt. 11 Treet vokste seg så stort og kraftig at det nådde til himmelen og var synlig til jordens ende. 12 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene under himmelen bygde rede i greinene. Alt liv fikk sin føde fra det. 13 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen. Jeg så, og se! – en hellig vokter kom ned fra himmelen. 14 Han ropte med høy stemme:
Hugg treet ned, skjær greinene av;
riv løvet av, kast frukten utover!
Dyrene under det skal flykte
og fuglene fly bort fra greinene.
15 La bare rotstubben stå igjen i jorden,
i gresset på marken,
men bundet med lenker av jern og bronse.
Han skal vætes med dugg fra himmelen,
som dyrene skal han ete plantene på marken.
16 Hans menneskehjerte skal forvandles,
et dyrehjerte skal han få.
Sju tider skal fare over ham.
17 Dette har vokterne vedtatt i sitt råd,
dette har de hellige avgjort ved sitt ord.
Slik skal alle som lever, forstå at Den høyeste rår over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste av alle mennesker kan han sette over det.
18 Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Gi meg tydningen, du Beltsasar! For ingen vismann i mitt rike kan det. Men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.»
19 Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde fiendene dine og tydningen motstanderne dine! 20 Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden. 21 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken holdt til under det, og fuglene under himmelen hadde rede i greinene. 22 Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst, den når helt til himmelen og ditt herredømme til jordens ende. 23 Konge, du så en hellig vokter komme ned fra himmelen, og han sa:
Hugg treet ned og ødelegg det!
La bare rotstubben stå igjen i jorden,
i gresset på marken,
men bundet med lenker av jern og bronse.
Han skal vætes med dugg fra himmelen
og leve som dyrene på marken
inntil sju tider har fart over ham.
24 Dette er tydningen, konge. Den høyeste har besluttet at dette skal komme over min herre kongen:
25 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil. 26 Når det ble sagt at en rotstubb av treet skulle stå igjen, betyr det at riket igjen skal være ditt fra den tid du forstår at Himmelen har makten. 27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.»
28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. 29 Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel, 30 utbrøt han: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!» 31 Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: «Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg. 32 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.»
33 I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør.
34 «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig:
Hans velde er et evig velde,
hans rike varer fra slekt til slekt.
35 Alle som bor på jorden,
er for ingenting å regne.
Han gjør som han vil med himmelens hær
og med dem som bor på jorden.
Ingen kan holde ham tilbake,
ingen kan si til ham:
Hva er det du gjør?
36 I samme øyeblikk fikk jeg forstanden tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen, til ære for kongeriket mitt. Rådsherrene og stormennene mine søkte meg. På ny ble jeg innsatt som konge og fikk enda større makt enn før. 37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»