Nebukadnesars vanvidd
1 Kong Nebukadnesar til alle folk og stammer med ulike språk over hele jorden: «Fred og lykke! 2 Jeg har besluttet å kunngjøre de tegn og under som Den Høyeste Gud har gjort mot meg.
3 Hvor store hans tegn er,
hvor veldige hans under!
Hans kongerike er et evig rike,
hans velde varer fra slekt til slekt.
4 Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus, satt frisk og glad i mitt slott. 5 Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Jeg ble skremt av tankene jeg fikk og av synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie. 6 Jeg gav befaling om at alle vismenn i Babylonia skulle føres fram for meg og si meg hva drømmen betydde. 7 Så kom spåmennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke si meg hva den betydde. 8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd, og jeg fortalte drømmen til ham:
9 Beltsasar, du som er mester blant spåmennene, jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Hør hva jeg så i drømmen, og si hva det betyr! 10 Dette er de synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie:
Jeg så et tre som stod midt på jorden. Det var meget høyt. 11 Treet var stort og kraftig. Det var så høyt at toppen nådde helt til himmelen, og det var synlig til jordens ende. 12 Løvet var fagert og frukten rik; det gav føde til alle. Dyrene på marken søkte ly under det, og fuglene under himmelen holdt til i grenene. Alt liv fikk føde fra det. 13 I synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie, så jeg en hellig vokter som kom ned fra himmelen. 14 Han ropte med høy røst:
Hogg treet ned, skjær grenene av;
riv løvet av, kast frukten utover!
Dyrene under det skal flykte
og fuglene fly bort fra grenene.
15 La bare rotstubben stå igjen i jorden,
i gresset på marken,
men bundet med lenker av jern og kobber.
Han skal vætes med dugg fra himmelen,
dele lodd med dyrene
og ete gress som de.
16 Hans hjerte skal forandres
så det ikke mer er et menneskehjerte;
et dyrehjerte skal han få.
Sju tider skal fare fram over ham.
17 Dette er vedtatt i vokternes råd,
avgjort ved de helliges ord.
Så skal alle som lever, få sanne at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til hvem han vil, og kan overlate det til den ringeste av alle mennesker.
18 Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Si nå du, Beltsasar, hva den betyr. For ingen vismann i mitt rike er i stand til å tyde den. Men du kan det, for du har de hellige guders ånd i deg.»
19 Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar, stod en stund som lammet; tankene hans skremte ham. Da tok kongen til orde og sa: «Beltsasar, la ikke drømmen og det den betyr, skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tydningen dine motstandere! 20 Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden. 21 Løvet var fagert og frukten rik; det gav føde til alle. Dyrene på marken holdt til under det, og fuglene under himmelen hadde rede i grenene. 22 Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst og når helt til himmelen, din velde til jordens ende. 23 Konge, du så at en hellig vokter kom ned fra himmelen og sa:
Hogg treet ned og ødelegg det!
La bare rotstubben stå igjen i jorden,
i gresset på marken,
men bundet med lenker av jern og kobber.
Han skal vætes med dugg fra himmelen
og leve som dyrene på marken
inntil sju tider har faret fram over ham.
24 Når dette som er bestemt av Den Høyeste, kommer over min herre kongen, så betyr det, konge:
25 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress likesom oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare fram over deg inntil du sanner at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil. 26 Det ble sagt at en rotstubb av treet skulle bli igjen. Det betyr at ditt kongedømme på ny skal være ditt fra den tid du sanner at Himmelen har makten. 27 Konge, ta derfor imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder ved å vise rettferd og fra dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de nødlidende. Så skal din lykke vare.»
28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. 29 Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babylon, 30 utbrøt han: «Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!» 31 Før kongen enda hadde talt ut, kom en røst fra himmelen: «Til deg, kong Nebukadnesar, lyder disse ord: Kongedømmet er tatt fra deg. 32 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress likesom oksene. Sju tider skal fare fram over deg inntil du sanner at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil.»
33 I samme stund slo dette til. Nebukadnesar ble jaget bort fra menneskene og spiste gress likesom oksene. Hans kropp ble vætt med dugg fra himmelen, til håret vokste og ble langt som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.
34 «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg lovet og priste Den Høyeste og æret ham som lever evig:
Hans velde er et evig velde,
hans rike varer fra slekt til slekt.
35 Alle som bor på jorden,
er for ingenting å regne.
Han gjør som han vil med himmelens hær
og med dem som bor på jorden.
Ingen kan hindre ham, ingen kan si:
Hva er det du gjør?
36 I samme stund vendte min forstand tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen – til ære for mitt kongedømme. Mine rådsherrer og stormenn oppsøkte meg. På ny ble jeg innsatt i mitt kongedømme og fikk enda større makt enn før. 37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er riktige og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»