Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Daniel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Verdensrikene og det evige rike 7I det første året Belsasar var konge i Babylonia, hadde Daniel drømmer og syner i sitt indre mens han lå på sitt leie. Han skrev synene ned, og her begynner hans beretning. 2 Daniel fortalte: Jeg så i et syn om natten at himmelens fire vinder satte storhavet i opprør. 3 Fire store dyr steg opp av havet, og de var ulike å se til. 4 Det første dyret var som en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på det, ble vingene revet av, og det ble løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte. 5 Så fikk jeg se et dyr til, det andre i rekken. Det var likt en bjørn, og det reiste seg halvveis opp. I gapet mellom tennene hadde det tre ribben. Og det ble sagt til det: «Stå opp og ét mye kjøtt!» 6 Deretter så jeg et annet dyr som lignet en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og det hadde fire hoder. Dyret fikk stor makt. 7 Så fikk jeg i mine nattsyner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og meget sterkt. Det hadde store tenner av jern og åt og knuste; og det som ble til overs, tråkket dyret ned med føttene. Det var annerledes enn alle de tidligere dyrene og hadde ti horn. 8 Da jeg gav akt på hornene, fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem. Og tre av de andre hornene ble rykket opp, så det kunne få plass. Dette hornet hadde øyne som et menneske og en munn som talte store ord. 9 Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer, og dens hjul var luende ild. 10 En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet. 11 Mens jeg så på dette, ble dyret drept fordi hornet talte store ord. Kroppen ble ødelagt og kastet på ilden for å brennes. 12 Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme; tid og stund var fastsatt for deres levetid. 13 Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. 14 Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne. 15 Jeg, Daniel, ble urolig til sinns på grunn av dette; synene i mitt indre skremte meg. 16 Jeg gikk bort til en av dem som stod der, og bad ham om rett forklaring på alt dette. Han svarte meg og fortalte hva synene betydde: 17 «Disse store dyrene, fire i tallet, betyr at det kommer fire konger på jorden. 18 Men Den Høyestes hellige skal overta riket og beholde det for alle tider, i evigheters evighet.» 19 Da ønsket jeg å få vite hva meningen var med det fjerde dyret. Det var annerledes enn alle de andre, et fryktelig dyr med tenner av jern og klør av kobber. Det åt og knuste, og det som ble til overs, tråkket det ned med føttene. 20 Jeg ønsket også å få rede på de ti hornene det hadde på hodet, og det nye hornet som skjøt opp og fikk tre av de andre hornene til å falle av. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ord, og var større å se til enn de andre. 21 Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem, 22 inntil den gamle av dager kom. Da fikk Den Høyestes hellige sin rett, og tiden kom da de hellige fikk riket i eie. 23 Slik lød hans svar: «Det fjerde dyret betyr at det skal komme et fjerde rike på jorden, et som er annerledes enn alle de andre rikene. Det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den. 24 De ti hornene betyr at det skal komme ti konger i dette riket. Og etter dem skal det komme enda en konge, som er annerledes enn de tidligere. Han skal slå tre konger. 25 Han skal tale mot Den Høyeste og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans makt én tid og tider og en halv tid. 26 Da skal retten bli satt. Herredømmet skal tas fra ham; det skal bli ødelagt og tilintetgjort for godt. 27 Kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen skal bli gitt til det folk som er Den Høyestes hellige. Deres rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde dem.» 28 Her ender min beretning. Jeg, Daniel, ble meget skremt av mine tanker, og jeg ble blek i ansiktet. Men jeg gjemte alt dette i mitt hjerte. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
07. juni 2023
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.