Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Tilfluktsbyer for drapsmenn
19Når Herren din Gud gjør ende på folkeslagene i det landet Herren din Gud vil gi deg, og du tar landet og bosetter deg i deres byer og hus,  2 skal du skille ut tre byer midt i landet ditt, det som Herren din Gud gir deg for at du skal ta det i eie.  3 Du skal måle opp avstandene og dele det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, i tre områder, slik at enhver drapsmann kan rekke å flykte dit.
   
 4 Dette er reglene om drapsmenn som kan flykte dit og berge livet: Det kan hende at noen dreper sin neste uten forsett og uten å ha båret nag til ham tidligere,  5 som når en mann går sammen med en annen ut i skogen for å hugge tømmer, og han svinger øksen for å felle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer den andre så han dør. Da kan denne mannen flykte til en av disse byene og berge livet,  6 så ikke blodhevneren i brennende raseri skal forfølge drapsmannen, nå ham igjen fordi veien er lang, og slå ham i hjel enda mannen ikke er skyldig til døden. Han har jo ikke tidligere båret på hat til den drepte.  7 Derfor påbyr jeg deg: Du skal skille ut tre byer.
   
 8 Og hvis Herren din Gud utvider dine grenser, slik han med ed lovet dine fedre, og gir deg hele det landet han ville gi dine fedre,  9 så sant du legger vinn på å holde alle budene og gjør det jeg byr deg i dag, og elsker Herren din Gud og alltid går på hans veier, da skal du føye enda tre byer til de andre tre. 10 For det må ikke flyte uskyldig blod i det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, slik at det kommer blodskyld over deg.
   
11 Men om en mann bærer nag til sin neste og ligger på lur etter ham, overfaller ham og gir ham et slag så han dør, og han så flykter til en av disse byene, 12 da skal de eldste i hjembyen hans sende folk for å hente ham tilbake. De skal overgi ham til blodhevneren, og han skal dø. 13 Du skal ikke vise ham medfølelse. Slik skal du rense Israel for den synd som kommer av uskyldig blod, og da skal det gå deg vel.
Lov om grensesteiner
14 Du skal ikke flytte grensesteinene mellom deg og din neste, de som forfedrene reiste på den eiendommen som du blir tildelt i det landet Herren din Gud vil gi deg for at du skal ta det i besittelse.
Lov om vitneutsagn
15 Ett vitne alene er ikke nok til å felle en mann i spørsmål om skyld eller lovbrudd, uansett hvilket lovbrudd han anklages for, men etter to eller tre vitners utsagn skal saken stå fast. 16 Når et ondsinnet vitne står fram mot en mann og beskylder ham for frafall, 17 skal de to mennene som saken gjelder, tre fram for Herrens ansikt, for de prestene og dommerne som gjør tjeneste på den tiden, 18 og dommerne skal granske saken nøye. Og skulle det vise seg å være et falskt vitne, som har kommet med en falsk beskyldning mot en landsmann, 19 skal dere gjøre det samme med ham som han hadde tenkt å gjøre med den andre. Slik skal du utrydde det onde hos deg. 20 Resten av folket skal få høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør en slik ugjerning hos deg. 21 Vis ingen medfølelse: liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.