Vandringen i ørkenen
1 Siden snudde vi og tok veien ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen, slik som Herren hadde sagt meg. I lang tid vandret vi omkring i Se'ir-fjellene. 2 Da sa Herren til meg: 3 «Dere har vandret lenge nok omkring i disse fjellene. Vend dere nå mot nord! 4 Du skal gi folket denne befalingen: Dere skal nå dra gjennom området til brødrene deres, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. De kommer til å bli redde for dere, men vokt dere vel. 5 Angrip dem ikke! Jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av landet deres, for jeg har gitt Esau Se'ir-fjellene til eiendom. 6 Maten dere skal spise og vannet dere skal drikke, må dere kjøpe av dem for penger. 7 Herren din Gud har jo velsignet deg i alt du har foretatt deg. Han har fulgt deg på vandringen gjennom den store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.»
8 Så dro vi videre, bort fra våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. Vi tok av fra veien over Araba-sletten, fra Eilat og Esjon-Geber, og dro i en annen retning, langs veien til Moab-ørkenen. 9 Da sa Herren til meg: «Du skal ikke gå til kamp mot moabittene og ikke angripe dem. Jeg vil ikke gi deg noe av deres land, for jeg har gitt Lots etterkommere Ar til eiendom.»
10 Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk, høyvokste som anakittene. 11 Også de regnes som refaitter, i likhet med anakittene, men moabittene kaller dem emitter. 12 Før i tiden bodde det horitter i Se'ir. Men Esaus etterkommere drev dem bort. De utryddet dem og bosatte seg der i deres sted, slik israelittene gjorde i sitt land, det som Herren ga dem til eiendom.
13 «Bryt nå opp og gå over Sered-bekken!» Og vi gikk over Sered-bekken.
14 Tiden for vår vandring fra Kadesj-Barnea til overgangen over Sered-bekken var trettiåtte år. Da var en hel generasjon av krigere i leiren dødd ut, slik Herren hadde sverget. 15 Herren hadde vendt sin hånd mot dem, og han utryddet dem fra leiren, til siste mann.
16 Da alle krigerne i folket var døde, 17 sa Herren til meg: 18 «Du skal i dag dra gjennom Moabs områder, gjennom Ar. 19 Når du kommer bort imot ammonittenes land, skal du ikke gå til kamp mot dem og ikke utfordre dem. Jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land, for det har jeg gitt Lots etterkommere til eiendom.»
20 Også dette regnes som refaitt-land. Refaitter bodde der før i tiden; ammonittene kaller dem samsummitter. 21 De var et stort og tallrikt folk og høyvokste som anakittene. Men Herren utryddet dem for ammonittene. De drev dem bort og bosatte seg der i deres sted. 22 Det samme hadde han gjort for Esaus etterkommere, som bor i Se'ir, da han utryddet horittene for dem. De drev horittene bort og bosatte seg i deres land, og der har de bodd til denne dag. 23 Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene så langt som til Gaza. Kaftorerne, som kom fra Kaftor, utryddet dem og bosatte seg der i deres sted.
24 «Bryt nå opp, dra av sted og gå over Arnon-elven! Se, jeg gir amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og landet hans i dine hender! Begynn å innta landet. Gå til kamp mot ham! 25 Fra i dag av vil jeg la redsel og frykt for deg komme over alle folk under himmelen. Hver den som hører om deg, skal beve og skjelve.»
Seieren over kong Sihon
26 Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg bud til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredshilsen: 27 «La meg få dra gjennom landet ditt! Jeg skal holde meg på veien og ikke vike av til høyre eller venstre. 28 Maten jeg skal spise og vannet jeg skal drikke, kan du selge meg for penger. La meg bare gå gjennom landet til fots, 29 slik Esaus etterkommere som bor i Se'ir, og moabittene i Ar ga meg lov til, til jeg kommer over Jordan og inn i det landet som Herren vår Gud vil gi oss.»
30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom landet sitt. For Herren vår Gud hadde gjort ham stivsinnet og hardhjertet for å overgi ham i dine hender, slik det nå har skjedd. 31 Herren sa til meg: «Se, nå har jeg begynt å overgi Sihon og hans land til deg. Begynn å innta landet. Legg det under deg!»
32 Sihon kom ut for å møte oss til strid ved Jahas med hele sin hær. 33 Herren vår Gud overga ham til oss, og vi slo både ham og sønnene hans og hele hæren. 34 På samme tid inntok vi også alle byene hans, slo hver by med bann og utryddet alle, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen overleve. 35 Bare buskapen tok vi med oss, sammen med krigsbyttet fra byene vi hadde inntatt. 36 Fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-elven, og fra byen nede i elvedalen, helt opp til Gilead, fantes det ikke noen by med murer som var for høye for oss. Herren vår Gud overga dem alle til oss. 37 Men ammonittenes land nærmet du deg ikke, verken landet langs Jabbok-elven eller byene oppe i fjellet, alt slik Herren vår Gud hadde påbudt oss.