Moses velsigner Israel
1 Dette er den velsignelsen som Moses, gudsmannen, lyste over israelittene før han døde:
2 Herren kom fra Sinai,
fra Se'ir strålte han fram for dem.
I lysglans kom han fra Paran-fjellet
med titusener av hellige,
som strømmet fram på hans høyre side.
3 Ja, han elsker sitt folk.
Alle hans hellige er i hans hånd.
De setter seg ved dine føtter
og tar imot av dine ord.
4 Moses gav oss en lov,
en eiendom for Jakobs menighet.
5 Det fremstod en konge i Jesjurun
da folkets høvdinger kom sammen
med stammene i Israel.
6 Måtte Ruben leve og aldri dø ut
og hans menn bli mange i tall!
7 Dette sa han om Juda:
Herre, hør på Judas rop,
og la ham komme til sitt folk!
Med sine hender strir han for det.
Vær hans hjelp mot fiendene!
8 Om Levi sa han:
Dine tummim og urim
skal være hos din trofaste mann,
han som du satte på prøve ved Massa
og stridde mot ved Meriba-kilden.
9 Han sa om sin far og sin mor:
«Jeg har aldri sett dem.»
Han kjentes ikke ved sine brødre
og ville ikke vite av sine barn.
For de tok vare på ditt ord
og vernet om din pakt.
10 De skal lære Jakob dine bud
og Israel din lov.
De skal legge røkelse fram for din nese
og heloffer på ditt alter.
11 Herre, velsign hans kraft
og ta vel imot hans henders verk!
Knus hoftene på hans motstandere og fiender,
så de aldri reiser seg mer!
12 Om Benjamin sa han:
Herrens yndling bor trygt og sikkert.
Herren verner ham hele dagen,
han bor imellom hans fjellsider.
13 Om Josef sa han:
Måtte Herren velsigne hans land
med det beste fra himmelen, med dugg,
og med vann fra havdypet som ligger der nede,
14 med den fineste avling som modnes i sol,
og det beste som gror mens månen skifter,
15 med det ypperligste fra de eldgamle fjell,
det aller beste fra de evige høyder,
16 med alt godt som fyller jorden,
og med velvilje fra ham
som bodde i tornebusken.
La dette komme over Josefs hode,
over issen på ham
som er høvding blant sine brødre.
17 Staselig er hans førstefødte okse,
han har horn som en villokse;
med dem kan han stange folkene ned
like til jordens ender.
Dette er Efraims titusener,
Manasses tusener av menn.
18 Om Sebulon sa han:
Gled deg, Sebulon, når du drar ut,
gled deg, Jissakar, i dine telt!
19 De ber stammene komme til fjellet,
der bærer de fram rette offer.
De suger til seg rikdom fra havet
og skjulte skatter i sanden.
20 Om Gad sa han:
Lovet være han som lar Gad få rom!
Han legger seg på lur som en løve
og river sund både arm og hode.
21 Han valgte den beste del for seg selv,
der fikk han lodd som en æret fører,
da folkets høvdinger kom sammen.
Sammen med Israel
gjorde han det som er rett for Herren,
det som han har fastsatt.
22 Om Dan sa han:
Dan er en løveunge
som springer fram fra Basan.
23 Om Naftali sa han:
Naftali er mettet med Herrens velvilje
og fylt av hans velsignelse.
Han tar land i vest og sør.
24 Om Asjer sa han:
Asjer er mest velsignet blant sønner.
Han skal være sine brødres yndling
og dyppe sin fot i olje.
25 Dine bommer skal være av jern og bronse.
Som dine dager er, skal din styrke være.
26 Ingen er som Jesjuruns Gud.
Han farer fram over himmelen
og kommer deg til hjelp,
han rir på skyene i sin velde.
27 En bolig er den eldgamle Gud,
her nede er hans evige armer.
Han drev fienden bort for deg
og sa: «Bare rydd ham ut!»
28 Siden bor Israel trygt,
Jakobs kilde har fred
i et land med korn og vin,
hvor duggen drypper fra himmelen.
29 Salig er du, Israel. Hvem er som du?
Du er et folk som får hjelp fra Herren,
ditt vernende skjold og ditt veldige sverd.
Dine fiender skal krype for deg,
mens du går fram over deres høyder.