Guds utvalgte folk
1 Når Herren din Gud har ført deg til det landet som du nå går inn i for å legge under deg, da vil han drive ut mange folkeslag for deg: hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, sju folkeslag som er større og sterkere enn du. 2 Når Herren din Gud overgir dem til deg, så du vinner over dem, skal du slå dem med bann. Du må ikke slutte pakt med dem og ikke vise dem nåde. 3 Du må ikke komme i svogerskap med dem, ikke gi din datter til en av deres sønner og ikke ta noen av deres døtre til kone for din sønn, 4 for da vil de få din sønn til å gå bort fra meg og dyrke andre guder. Og da vil Herrens vrede flamme mot dere, og han vil utrydde deg på kort tid. 5 Men slik skal dere gjøre med dem: Dere skal rive ned altrene deres, slå i stykker steinstøttene, hogge ned Asjera-pælene og brenne opp gudebildene. 6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud valgt ut blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk.
7 Når Herren hadde godhet for dere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene. 8 Nei, Herren elsket dere og ville holde den ed han hadde sverget deres fedre. Derfor førte han dere ut med sterk hånd og fridde deg ut av trellehuset, av faraos, egypterkongens vold. 9 Så vit da at Herren din Gud, han er Gud, den trofaste Gud som holder fast ved sin pakt og sin miskunn i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud. 10 Men den som hater ham, gjengjelder han ved å la ham gå til grunne. Han er ikke sen til å gjøre gjengjeld mot den som hater ham. 11 Så hold da fast ved de bud, forskrifter og dommer som jeg gir deg i dag, så du lever etter dem.
Lydighet og velsignelse
12 Dersom dere er lydige mot disse bud og legger vinn på å leve etter dem, vil Herren din Gud holde fast ved sin miskunn og den pakt som han sluttet med dine fedre og bekreftet med ed. 13 Han vil elske deg og velsigne deg og øke din ætt. Han vil velsigne dine barn og din grøde, ditt korn, din most og din olje, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe, i det landet som han med ed lovte dine fedre å gi deg. 14 Velsignet skal du være framfor alle andre folk; hos deg skal ingen være ufruktbar, verken menn eller kvinner eller noen av dine husdyr. 15 Herren skal holde all sykdom borte fra deg. Han skal ikke sende over deg noen av de ondartede farsottene som du kjenner fra Egypt, men han vil la dem ramme alle dine fiender. 16 Du skal gjøre ende på alle de folk som Herren din Gud overgir til deg, og ikke skåne dem. Du skal ikke dyrke deres guder, for det ville bli en felle for deg.
17 Kanskje tenker du med deg selv: «Disse folkene er større enn jeg. Hvordan kan jeg greie å drive dem ut?» 18 Men du skal ikke være redd for dem. Kom i hu hva Herren din Gud gjorde med farao og alle egypterne! 19 Kom i hu de store plagene som du så med egne øyne, tegnene og underne, den gang Herren med sterk hånd og utstrakt arm førte deg ut. Det samme skal Herren din Gud gjøre med alle de folkene du nå er redd for. 20 Han skal tilmed sende skrekk og forvirring blant dem, inntil alle som er igjen eller har gjemt seg for deg, er gått til grunne.
21 La deg ikke skremme av dem, for Herren din Gud er hos deg, en stor og fryktinngytende Gud. 22 Herren din Gud vil litt etter litt drive disse folkene ut for deg. På kort tid kan du ikke gjøre ende på dem; da kunne villdyrene bli for mange mot deg. 23 Herren din Gud skal overgi folkene til deg og slå dem med stor forvirring, til de blir utryddet. 24 Han skal gi deres konger i dine hender, og du skal utslette deres navn under himmelen. Ingen skal kunne stå seg mot deg, og snart er det ute med dem.
25 Deres gudebilder skal dere brenne opp. Du må ikke fristes til å ta sølvet og gullet på dem og bruke det selv. Det ville bli en snare for deg, for det er en styggedom for Herren din Gud. 26 La ikke slik styggedom komme inn i ditt hus, så du blir bannlyst likesom det. Du skal avsky det og holde det for en styggedom, for det er bannlyst.