Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Neste kapittel >

Moses minner om Herrens løfte
1Dette er de ord som Moses talte til hele Israel i ødemarken øst for Jordan, på Araba-sletten, rett imot Suf, mellom Paran og Tofel, Laban, Haserot og Di-Sahab,  2 elleve dagsreiser fra Horeb etter den veien som fører over Se’ir-fjellene til Kadesj-Barnea.
   
 3 Det var i det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, at Moses talte til israelittene og kunngjorde alt det som Herren hadde befalt ham å si til dem.  4 Det skjedde etter at Moses hadde slått amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon, og Basan-kongen Og, som bodde i Asjtarot og Edre’i.  5 Øst for Jordan, i Moab, begynte Moses å utlegge denne loven. Han sa:
   
 6 Herren vår Gud talte således til oss ved Horeb: «Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.  7 Bryt nå opp og dra til amorittenes fjell-land og til grannefolkene i Jordan-dalen, i fjellene og i Sjefela, i Negev og ute ved kysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til Storelven, Eufrat.  8 Se, jeg har lagt landet åpent for dere. Gå av sted og innta det landet som Herren sverget at han ville gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.»
   

Moses innsetter ledere
 9 Den gang sa jeg til dere: «Jeg kan ikke alene greie strevet med dere. 10 Herren deres Gud har gjort dere tallrike, så dere i dag er mange som stjernene på himmelen. 11 Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så tallrike som dere nå er, og velsigne dere, slik som han har lovt. 12 Men hvordan kan jeg alene greie strevet og møyen med dere og stridighetene mellom dere? 13 Kom med noen kloke, forstandige og kyndige menn fra hver stamme, og jeg vil gjøre dem til førere for dere.»
   
14 Da svarte dere meg: «Det er både rett og godt, det du foreslår å gjøre.» 15 Så tok jeg stammehøvdingene deres, kloke og kyndige menn, og gjorde dem til ledere for dere, til førere for avdelinger på tusen, hundre, femti og ti, og til tilsynsmenn for stammene. 16 Den gang gav jeg deres dommere dette påbud: «Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham. 17 Gjør ikke forskjell på folk når dere dømmer! Både høy og lav skal dere høre på og ikke være redde for noen; for dommen hører Gud til. Men dersom en sak er for vanskelig for dere, så bring den fram for meg, så jeg får høre den.» 18 Jeg gav dere den gang påbud om alt dere skulle gjøre.
   

Moses sender speidere inn i landet
19 Så brøt vi opp fra Horeb og drog gjennom hele den store og uhyggelige ørkenen som dere har sett. Vi fulgte veien til amorittenes fjell-land, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og kom til Kadesj-Barnea. 20 Da sa jeg til dere: «Dere er nå kommet til amorittenes fjell-land, som Herren vår Gud vil gi oss. 21 Se, Herren din Gud har lagt landet åpent for deg. Dra opp og innta det, som Herren, dine fedres Gud, har sagt deg. Vær ikke redd, og mist ikke motet!»
   
22 Da kom dere til meg alle sammen og sa: «La oss sende folk i forveien til å speide ut landet for oss og gi oss melding om veien vi skal ta dit opp, og om byene vi kommer til.» 23 Dette syntes jeg godt om, og jeg tok ut tolv menn blant dere, én fra hver stamme. 24 De gikk av sted, drog opp i fjellet og kom til Esjko-ldalen. De speidet ut landet, 25 tok med seg noe av frukten som vokser der, og brakte den ned til oss. Så gav de oss denne meldingen: «Landet som Herren vår Gud vil gi oss, er et godt land.»
   
26 Men dere ville ikke dra dit. Dere satte dere opp mot Herren deres Gud. 27 Dere satt i teltene og murret: «Det er fordi Herren hater oss at han har ført oss ut av Egypt. Han vil overgi oss i amorittenes hender for å utrydde oss. 28 Hva er det for slags land vi drar opp til? Våre stammefrender gjorde oss motløse da de kom og fortalte om et folk som er større og høyere enn vi, og om store byer med himmelhøye festningsmurer. Der hadde de også sett anakitter.»
   
29 Da sa jeg til dere: «La dere ikke skremme, og frykt ikke for dem! 30 Herren deres Gud går foran dere, og han vil kjempe for dere, slik som dere så han gjorde det i Egypt 31 og siden i ørkenen. Der så du hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sitt barn, hele den veien dere gikk, til dere kom til dette sted.» 32 Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud, 33 han som gikk foran dere på veien for å finne leirplass til dere, om natten i en ild for å vise dere den veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
   

Israels ulydighet og nederlag
34 Da Herren hørte hvordan dere talte, ble han harm og sverget: 35 «Ingen av disse menn, av denne onde slekt, skal få se det gode landet som jeg med ed har lovt å gi deres fedre, 36 unntagen Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Ham og hans barn vil jeg gi det landet som han har satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til Herren.» 37 På grunn av dere ble Herren vred på meg også. Han sa: «Heller ikke du skal få komme dit inn. 38 Men Josva, Nuns sønn, som er din tjener, han skal få komme inn. Gjør ham modig og sterk, for han skal hjelpe Israel til å vinne landet. 39 Småbarna som dere trodde ville bli til bytte, og de barna som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn i landet. Jeg gir det til dem, og de skal innta det. 40 Men dere må snu og dra ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen.»
   
41 Da svarte dere meg: «Vi har syndet mot Herren. Nå vil vi dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss.» Og hver og en av dere spente våpen på seg. Dere holdt det for en lett sak å trenge inn i fjell-landet. 42 Men Herren sa til meg: «Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe. For jeg er ikke med dem, og da kommer de til å bli slått av sine fiender.» 43 Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere satte dere opp mot Herren og var overmodige nok til å dra opp i fjellene. 44 Da drog amorittene, som bodde der i fjell-landet, ut mot dere. De forfulgte dere som en sverm av bier, slo dere i Se’ir og drev dere helt til Horma. 45 Så vendte dere tilbake og gråt og bad til Herren. Men Herren hørte ikke på deres klage og lyttet ikke til deres bønn. 46 Derfor måtte dere bo i Kadesj så lenge som dere gjorde.
   
Neste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”