Ordtak om visdom og dårskap
1 Når en lager salve, kan døde fluer
få oljen til å stinke og gjære.
Litt dårskap veier mer enn visdom og ære.
2 Den vises hug står til det rette,
dårens hug til det som er vrangt.
3 Selv når dåren ferdes på gaten,
mangler han forstand.
Han røper for alle at han er dum.
4 Om herskeren blir harm på deg,
skal du ikke forlate din plass;
for sinnsro kan avverge store synder.
5 En uting har jeg sett under solen,
et feilgrep av den som har makten:
6 at dårer blir satt i høysetet,
mens rike må sitte nederst.
7 Jeg har sett treller ri på hester,
mens stormenn gikk til fots som treller.
8 Den som graver en grav, kan selv falle i den;
den som river en mur, kan bli bitt av en orm.
9 Den som bryter stein, kan skade seg ved det.
Den som hogger ved, kan komme i fare;
10 når øksen er sløv og eggen uslipt,
må han bruke desto større kraft.
Den vise har større håp om å lykkes.
11 Dersom en mann blir bitt av en slange
før han får uttalt besvergelsen,
hva gagn har han da av sin kunst?
Vær varsom i tale!
12 Den vise vinner velvilje
ved de ordene han taler,
men dårens lepper skader ham selv.
13 De første ord fra hans munn er dårskap,
og det siste han sier, er den rene galskap.
14 Dåren bruker mange ord;
men ingen vet hva som skal hende.
Hvem kan fortelle mannen
hva som vil komme når han er borte?
15 Dåren maser så han blir trett,
han som ikke engang vet veien til byen.
16 Ve deg, du land som har et barn til konge
og stormenn som holder gilde fra morgenen av.
17 Lykkelig er du land
som har en høyættet konge
og stormenn som holder måltid i rette tid,
som er sterke menn og ikke drankere.
18 Når dovenskap rår, siger bjelkene ned,
og sitter en med hendene i fanget,
drypper det inn i huset.
19 Folk holder gjestebud for å more seg,
og vinen gir glede i livet.
Alt dette kan en få for penger.
20 Ikke engang i tankene
skal du forbanne kongen.
Selv ikke i ditt soverom
må du forbanne den som er rik.
For himmelens fugler bærer lyden av sted,
vingede skapninger kan røpe dine ord.