Tenk på din skaper!
1 Tenk på din skaper i ungdommens år,
før de onde dagene kommer,
før det lir mot de år da du må si:
«Jeg har ingen glede av dem,»
2 før sollys og måne og stjerner fordunkles,
og skyene kommer igjen etter regnet.
3 Da skjelver de som vokter huset,
og kjempene blir krokete.
De som maler på kvernen,
holder opp med sitt arbeid,
for de er blitt så få;
det mørkner for dem som ser ut gjennom gluggene.
4 Begge dørene mot gaten blir stengt,
og duren fra kvernen lyder dempet;
fuglekvitteret dør bort,
og alle syngende stemmer stilner.
5 Da gruer en seg for hver bakke,
og skremsler lurer på veien.
Mandeltreet blomstrer,
gresshoppen sleper seg fram,
og kapersen mister sin kraft.
For mennesket går til sin evige bolig;
de som skal gråte, er alt på gaten.
6 Tenk på din skaper
før sølvsnoren slites og gullskålen brister,
før krukken knuses ved kilden,
og hjulet knekker og faller i brønnen,
7 før støvet vender tilbake til jorden,
og ånden går til Gud, som gav den.
8 Alt er tomhet, sier Forkynneren.
Ja, alt er bare tomhet.
Forkynnerens ordspråk
9 Forkynneren var en vismann, og han gav folket kunnskap. Han grunnet og gransket og laget mange ordspråk. 10 Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.
11 Ord av vismenn er som brodder,
fyndord i samling trenger inn som nagler.
De kommer fra en og samme hyrde.
12 Men ellers, ta imot formaning, min sønn!
Det er ingen ende på de bøker som skrives.
Mye gransking gjør kroppen trett.
13 Til sist kan det hele samles i dette:
Frykt Gud, og hold hans bud!
Det bør alle mennesker gjøre.
14 For Gud skal dømme hver gjerning,
holde dom over alt som er skjult,
enten det er godt eller ondt.