Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kongens rikdom og storhet
2Jeg sa i mitt hjerte:
          Gå nå og prøv gleden
          og nyt det som er godt!
          Men også dette var forgjengelig.
          
   
 2 Om latteren sa jeg: Den er en narr,
          og om gleden: Hva tjener den til?
          
   
 3 Jeg bestemte meg for å la kroppen nyte vin,
          mens hjertet ledet meg ved visdom.
          Jeg ville prøve dårskapen,
          helt til jeg forsto hva som er godt for menneskene
          den korte tiden de lever under himmelen.
          
   
 4 Så satte jeg store ting i verk:
          Jeg bygde hus og plantet vinmarker,
          
   
 5 jeg anla hager og parker
          og plantet alle slags frukttrær i dem.
          
   
 6 Jeg bygde dammer for å vanne
          lunder med frodige trær.
          
   
 7 Jeg kjøpte meg slaver og slavekvinner,
          jeg hadde slaver som var født i mitt hus.
          Jeg skaffet meg mer storfe og småfe
          enn noen hadde hatt
          før meg i Jerusalem.
          
   
 8 Jeg samlet meg sølv og gull,
          og kongelige skatter fra andre riker.
          Jeg holdt meg med sangere og sangerinner
          og det som er mennenes lyst,
          kvinner og atter kvinner.
          
   
 9 Jeg ble stor i makt og rikdom,
          ja, større enn noen som har levd i Jerusalem før meg.
          Men visdommen beholdt jeg.
          
   
10 Jeg sa ikke nei til noe av det mine øyne begjærte;
          jeg nektet meg ingen glede.
          Ja, hjertet gledet seg over alt mitt arbeid;
          det var lønnen for mitt strev.
          
   
11 Så vendte jeg blikket
          mot alt mine hender hadde gjort,
          alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid.
          Og se, alt var like forgjeves som å gjete vinden.
          Det er ingenting å vinne under solen.
          
   
12 Jeg vendte blikket mot visdom,
          mot uforstand og dårskap.
          Hva kan den gjøre som kommer etter kongen?
          Ikke annet enn det som er gjort før ham.
          
   
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,
          slik lyset er bedre enn mørket.
          
   
14 Den vise har øyne i hodet,
          mens dåren går omkring i mørke.
          Men jeg skjønte også
          at slik det går den ene,
          slik går det dem begge.
          
   
15 Og jeg sa i mitt hjerte:
          Slik det går dåren, skal det også gå meg.
          Så hva skal all min visdom tjene til?
          Og jeg svarte i mitt hjerte:
          Også dette er forgjengelig.
          
   
16 For minnet om den vise
          lever ikke lenger enn minnet om dåren.
          I dagene som kommer,
          er alt for lengst blitt glemt.
          Ja, den vise må dø, han slik som dåren.
          
   
17 Da hatet jeg livet,
          for alt som skjer under solen, plaget meg.
          Alt er like forgjeves som å gjete vinden.
          
   
18 Jeg hatet alt jeg hadde strevd
          og arbeidet med under solen.
          Alt må jeg overlate
          til den som kommer etter meg.
          
   
19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåre
          som skal herske over det jeg har vunnet
          med mitt arbeid og min visdom under solen?
          Også dette er forgjeves.
          
   
20 Da ble jeg grepet av fortvilelse i mitt hjerte
          over alt jeg har arbeidet
          og strevd med under solen.
          
   
21 For en mann kan vinne mye
          med visdom, kunnskap og dyktighet,
          men må likevel gi det i arv til en annen
          som ikke har hatt noe strev med det.
          Også dette er forgjeves; en ulykke er det.
          
   
22 Hva har mennesket igjen
          for alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter,
          for alt det strever med under solen?
          
   
23 Alle menneskets dager er fulle av smerte,
          og alt det driver med, bringer sorg.
          Ikke engang om natten
          faller hjertet til ro.
          Også dette er forgjeves.

Alt er en gave fra Gud
    24 Ingen ting er bedre for et menneske
          enn å spise og drikke
          og unne seg gode dager
          midt i alt sitt strev.
          Men jeg fikk se at også dette
          kommer fra Guds hånd;
          
   
25 for hvem kan spise og være glad
          uten at det er gitt av ham?
          
   
26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
          til den som er god i hans øyne.
          Men den som synder,
          gir han strevet med å samle og sanke,
          og siden må han gi alt sammen
          til den som er god i Guds øyne.
          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. november 2022

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! ... Vis hele teksten

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: 5Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. 6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! 10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg ... Vis hele teksten

1Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg 2og sa til dei: «Gå inn i den landsbyen som ligg framfor dykk! Der skal de straks finna eit esel som står bunde og har ein fole hos seg. Desse skal de løysa og leia til meg. 3Og om nokon kjem med spørsmål, då skal de svara: ‘Herren har bruk for dei.’ Då sender han dei hit med ein gong.» 4Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som er tala gjennom profeten: 5Sei til dotter Sion: Sjå, kongen din kjem til deg, audmjuk er han og rid på eit esel og på folen til eit trekkdyr. 6Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt. 7Dei henta eselet og folen. Så la dei kappene sine på dei, og han sette seg oppå. 8Mange i folkehopen breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen. 9Og folket som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa: Hosianna, Davids son! Velsigna er han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste! 10Då han drog inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?» 11Og folkehopen svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Go sii lahkanedje Jerusalemii ja bohte Betfagei Oljovári vuollái, de Jesus vuolggahii máhttájeddjiinis guoktása ... Vis hele teksten

1Go sii lahkanedje Jerusalemii ja bohte Betfagei Oljovári vuollái, de Jesus vuolggahii máhttájeddjiinis guoktása 2ja celkkii sudnuide: “Manni don gillái mii do oidno. Dallán go joavdabeahtti dohko, de gávdnabeahtti čadnojuvvon ásena ja várssá dan bálddas. Čoavdi daid ja bukti munnje. 3Jos muhtin dadjá dudnuide juoidá, de daddji ahte Hearrá dárbbaša daid, muhto vuolggaha daid fargga ruoktot.” 4Dát dáhpáhuvai vai ollašuvvá dat mii lea celkojuvvon profehta bokte: 5Celket nieida Sionii: Geahča, du gonagas boahtá du lusa! Son lea vuollegaš ja riide áseniin, fievrošibiha várssáin. 6Máhttájeaddji guovttos vulggiiga ja dagaiga nugo Jesus lei gohččon. 7Soai buvttiiga ásena ja várssá ja bijaiga daid ala oalgebiktasiiddiska, ja Jesus čohkánii ásena čielgái. 8Eatnagat lebbo biktasiiddiset geainnu ala, soapmásat čuhppe muorain ovssiid ja gilve daid geainnu ala. 9Ja olbmot geat vázze su ovddas ja maŋis, čurvo: “ Hosianna, Davida bárdni! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii! Hosianna allagasas!” 10Go son bođii Jerusalemii, de oppa gávpot lihkadišgođii, ja buohkat jerre: “Gii son lea?” 11Olbmot dadje: “Son lea Jesus, profehta Nasaretis Galileas eret.”