Hva skal glede og rikdom tjene til?
1 Jeg sa i mitt stille sinn:
Nå vil jeg prøve gleden
og nyte det som er godt!
Men også dette var tomhet.
2 Om latteren sa jeg: «Den er tåpelig»,
og om gleden: «Hva skal den tjene til?»
3 Da kom jeg på den tanken
at jeg skulle kvikke meg opp med vin,
men la forstanden styre meg med visdom.
Jeg ville holde meg til dårskapen
inntil jeg fikk se hva som er best
for menneskene under himmelen
den korte tiden livet varer.
4 Så satte jeg store ting i verk:
Jeg bygde hus og plantet vingårder,
5 anla hager og parker
og plantet alle slags frukttrær i dem.
6 Jeg bygde dammer for å vanne
en skog med voksende trær.
7 Jeg kjøpte treller og trellkvinner,
og andre treller ble født i mitt hus.
Storfe og småfe fikk jeg også,
i større mengde enn noen annen
som levde i Jerusalem før meg.
8 Jeg samlet meg også sølv og gull
og rikdom fra andre konger og land.
Jeg skaffet meg sangere og sangerinner
og det som er mennenes lyst,
kvinner og atter kvinner.
9 Jeg ble stor, ja, større enn noen
som levde i Jerusalem før meg.
Men min visdom beholdt jeg.
10 Alt det mine øyne begjærte,
lot jeg dem få;
jeg nektet meg ingen glede.
Hjertet gledet seg over alt mitt strev,
og det var lønnen for all min møye.
11 Jeg gav meg til å tenke over
alt det jeg hadde gjort med mine hender,
det jeg hadde strevd og slitt med.
Se, alt var tomhet og jag etter vind.
Det er ingen ting å vinne under solen.
Visdom og dårskap
12 Jeg gav meg til å tenke over
visdom, uforstand og dårskap.
Hva skal vel kongens ettermann gjøre?
Det som andre har gjort for lenge siden.
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,
likesom lyset er bedre enn mørket.
14 Den vise har øyne i hodet,
mens dåren går omkring i mørke.
Men jeg skjønte også
at samme lagnad møter dem begge.
15 Da sa jeg i mitt stille sinn:
Slik det går dåren, skal det gå meg.
Hva skal all min visdom tjene til?
Jeg svarte i mitt stille sinn:
Også dette er tomhet.
16 For minnet om den vise
lever ikke lenger enn minnet om dåren.
I dager som kommer,
er alt for lenge siden glemt.
Ja, den vise må dø, han likesom dåren.
17 Da ble jeg lei av livet,
for jeg mislikte det som skjer under solen.
Alt er tomhet og jag etter vind.
18 Jeg ble lei av alt mitt strev,
alt slitet jeg har hatt under solen.
Jeg må jo overlate alt
til den som kommer etter meg.
19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåre
som skal rå over det jeg har vunnet
med mitt strev og min visdom under solen.
Også dette er tomhet.
20 Da ble jeg grepet av fortvilelse
over alt det strev jeg har hatt under solen.
21 Det hender jo at et menneske strever
med visdom, kunnskap og dyktighet
og må gi det i arv til en annen
som ikke har hatt noe bry med det.
Også det er tomhet, en stor ulykke.
22 Hva har da mennesket igjen
for alt sitt slit og strev
som han har plaget seg med under solen?
23 Alle hans dager er fulle av smerte,
og alt det han driver med, bringer sorg.
Ikke engang om natten
faller hans hjerte til ro.
Også dette er tomhet.
Alt er en gave fra Gud
24 Det beste et menneske kan gjøre
er å spise og drikke
og unne seg gode dager
midt i alt sitt strev.
Men jeg fikk se at også dette
kommer fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise og være glad
uavhengig av ham?
26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
til de mennesker han synes om.
Men syndere gir han strevet
med å samle og sanke,
og siden må de gi alt sammen
til dem som Gud synes om.
Også dette er tomhet, jag etter vind.