Ester ber for sitt folk
1 Så kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester. 2 Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne gangen til Ester: «Er det noe du vil be meg om, skal du få det. Om det så er halve riket du ønsker, skal din bønn bli oppfylt.» 3 Da svarte dronning Ester: «Dersom du har godvilje for meg, konge, og dersom du synes det er rett, så unn meg livet fordi jeg ber om det, og unn mitt folk livet fordi jeg ønsker det. 4 For både jeg og mitt folk er solgt til å bli utryddet, drept og utslettet. Var det enda bare til å være treller og trellkvinner vi var solgt, skulle jeg ikke ha sagt noe. Da ville ikke vår ulykke ha vært noe å bry kongen med.»
Hamans fall
5 Kong Xerxes tok til orde igjen og spurte dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har våget seg til å gjøre noe slikt?» 6 Ester svarte: «Det er en voldsmann og fiende, denne onde Haman.» Da ble Haman livende redd for kongen og dronningen. 7 Kongen reiste seg i harme og gikk fra drikkelaget ut i slottshagen. Men Haman ble stående for å be dronning Ester om å spare hans liv; for han skjønte at kongen hadde satt seg fore å føre ulykke over ham.
8 Da kongen kom tilbake fra slottshagen til huset der gjestebudet ble holdt, lå Haman bøyd over den benken som Ester satt på. Da ropte kongen: «Vil du til og med gjøre vold mot dronningen her i mitt eget hus!» Ikke før var ordene ute av kongens munn, så dekket tjenerne Hamans ansikt. 9 Harbona, en av de hoffmennene som gjorde tjeneste hos kongen, sa: «Se, ved huset til Haman står det en galge som er femti alen høy. Den har Haman fått laget til Mordekai, han som gjorde kongen så stor en tjeneste.» Da sa kongen: «Heng ham i den!» 10 Så hengte de Haman i den galgen som han hadde reist for Mordekai. Og kongens harme la seg.