Jødene blir reddet
1 Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester det huset som Haman, jødenes motstander, hadde hatt. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvor nær han sto henne. 2 Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt tilbake fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over huset til Haman.
3 Siden snakket Ester enda en gang med kongen. Hun falt ned for føttene hans, og gråtende tryglet hun ham om å stanse de onde planene som Haman, agagitten, hadde lagt mot jødene. 4 Kongen rettet gullsepteret ut mot Ester. Da reiste hun seg, trådte fram for kongen 5 og sa: «Dersom kongen finner det for godt og han ser på meg med velvilje, om saken er rett for kongen og han synes godt om meg, så skriv og kall tilbake brevene fra Haman, sønn av Hammedata, agagitten, dem som han skrev da han la planer om å gjøre ende på jødene i alle kongens provinser. 6 Hvordan skal jeg makte å se på det onde som ellers vil ramme mitt folk, og hvordan skal jeg makte å se på at min slekt blir ødelagt?»
7 Da sa kong Xerxes til dronning Ester og jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og selv er han blitt hengt på en påle fordi han ville legge hånd på jødene. 8 Sett nå opp et skriv om jødene i kongens navn, slik dere finner det best, og sett kongens segl på det med signetringen hans. For et skriv som er utstedt i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke kalles tilbake.»
9 Kongens skrivere ble straks kalt sammen. Det var den tjuetredje dagen i den tredje måneden, det er måneden sivan. De skrev alt ned slik Mordekai befalte, til jødene og til satrapene, stattholderne og lederne i provinsene fra India til Kusj, 127 i alt, til hver enkelt provins med den skriften de brukte der, og til hvert enkelt folk på det språket de snakket, også til jødene med den skriften de brukte og på det språket de snakket. 10 Brevene ble skrevet i kong Xerxes' navn, forseglet med kongens signetring og sendt med ilbud som red på raske hester fra kongens egen stall. 11 Der sto det at kongen ga jødene i hver by lov til å stå sammen og forsvare sitt eget liv. De kunne utrydde, drepe og gjøre ende på enhver væpnet styrke i alle folk og provinser som angrep dem, også barn og kvinner. Eiendommene deres kunne de plyndre. 12 Alt skulle skje på en og samme dag i alle provinsene til kong Xerxes, på den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar. 13 En avskrift av brevet skulle gjelde som lov i hver provins og kunngjøres for alle folk, så jødene kunne være forberedt på denne dagen og hevne seg over fiendene sine. 14 På kongens ord red ilbudene av gårde på kongens hester i stor fart så snart denne loven var gitt i borgen Susa.
15 Mordekai dro ut fra kongen i kongelige klær i purpurblått og hvitt. Han bar en stor gullkrone og en kappe av lin og rødt purpur. Og byen Susa jublet og gledet seg. 16 Hos jødene var det lys og glede, fryd og herlighet. 17 I hver provins og i hver by, så langt som kongens ord og befaling nådde, ble det glede og fryd blant jødene, en dag for fest og feiring. Og blant folkene i landet erklærte mange seg som jøder. For det hadde kommet over dem en redsel for jødene.