Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Ester

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Neste kapittel >

Dronning Vasjti trosser kong Xerxes
1Det som her skal fortelles, skjedde i Xerxes’ dager. Det var den Xerxes som hersket over 127 provinser, fra India til Nubia.  2 På den tid kong Xerxes satt på tronen i borgen Susa,  3 holdt han i sitt tredje regjeringsår et gjestebud for alle sine stormenn og embetsmenn. Hærførerne i Persia og Media, adelsmennene og styresmennene i provinsene var samlet hos ham.  4 I lang tid, 180 dager i alt, lot han dem se sin kongelige herlighet og rikdom og den glans og prakt som fulgte med hans høye stilling.
   
 5 Da disse dagene var til ende, holdt kongen gjestebud i sju dager for alle som fantes i borgen Susa, både store og små. Det ble holdt på den åpne plassen i slottshagen.  6 Tepper av fint lin og bomull og av fiolett purpur var festet med hvite og purpurrøde snorer til sølvringer i marmorsøylene. Benker av gull og sølv stod på et mosaikkgulv av edelstener, marmor, perlemor og andre steiner.  7 Det de drakk, ble skjenket i gullbegre, og alle begrene var forskjellige. Det var mengder av kongelig vin, slik det sømmer seg hos en konge.  8 Men det var fast regel at ingen skulle nødes til å drikke. Kongen hadde befalt alle sine øverste tjenere at enhver skulle få så mye han ville ha.  9 Samtidig holdt dronning Vasjti gjestebud for kvinnene i slottet til kong Xerxes.
   
10 Den sjuende dagen, da kong Xerxes var i godlag av vinen, kalte han til seg de sju hoffmennene som gjorde tjeneste hos ham: Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas. 11 Han bød dem føre dronning Vasjti fram for kongen, med sin kongelige krone på hodet. Han ville la folk og stormenn se hennes skjønnhet; for hun var meget vakker. 12 Men dronning Vasjti nektet å komme. Hun trosset det bud som kongen hadde sendt med hoffmennene.
        Da ble kongen meget forbitret, og harmen flammet opp i ham.
13 Han vendte seg til vismennene, de som forstod seg på tidene; for slik pleide kongens saker å legges fram for dem som var kyndige i lov og rett. 14 De som stod ham nærmest, var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene som alltid hadde adgang til kongen og var de fremste i riket. 15 Han spurte dem: «Hva skal en etter loven gjøre med dronning Vasjti, siden hun ikke adlød det bud kong Xerxes sendte henne gjennom hoffmennene?»
   
16 Da tok Memukan til orde foran kongen og stormennene og sa: «Det er ikke bare mot kongen dronning Vasjti har forbrutt seg, men mot alle fyrstene og folkene i alle de provinser som står under kong Xerxes. 17 For dronningens oppførsel vil bli kjent blant alle kvinner. Og så kommer de til å se med ringeakt på sine menn og si: Kong Xerxes sendte bud om at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke. 18 Ja, alt i dag vil stormennenes hustruer i Persia og Media tale slik til alle kongens stormenn, når de får høre hvordan dronningen har båret seg at. Og det vil bli nok av forakt og vrede. 19 Dersom kongen finner for godt, så la det gå ut en kongelig forordning og la den bli skrevet opp blant persernes og medernes lover, så det står urokkelig fast. Si at Vasjti aldri mer må vise seg for kong Xerxes, og at kongen vil gi hennes dronningverdighet til en annen kvinne som er bedre enn henne. 20 Når så det påbudet kongen sender ut, blir kjent i hele riket, så stort og vidt som det er, vil alle kvinner vise sine ektemenn ære, fra den høyeste til den laveste.»
   
21 Kongen og stormennene syntes godt om dette forslaget, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt. 22 Han sendte brev til alle sine provinser, til hver provins i den skriften de brukte der, og til hvert folk på det språket de talte, om at hver mann skulle være herre i sitt hus og tale sitt eget folks språk.
   
Neste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”