Forskrifter om de usyrede brøds høytid
1 Herren sa til Moses: 2 «Du skal hellige alle førstefødte til meg. Alt det som kommer først fra mors liv i Israel, enten det er folk eller fe, hører meg til.»
3 Moses sa til folket: Kom i hu denne dagen da dere drog ut av Egypt, ut av trellehuset! For med sterk hånd førte Herren dere ut. Da skal dere ikke spise noe med surdeig i. 4 I dag drar dere ut, i måneden abib. 5 Når så Herren fører deg inn i landet som tilhører kanaaneerne og hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, og som han lovte dine fedre å gi deg, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde gudstjeneste på dette vis i denne måneden. 6 I sju dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen skal det være høytid for Herren. 7 Alle sju dagene skal du spise usyret brød. Det må ikke finnes noe som er syret hos deg, og ingen surdeig så langt dine landemerker når. 8 Den dagen skal du si til din sønn: «Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.» 9 Det skal være et merke for deg på hånden og et minnetegn på pannen, så Herrens lov kan være på dine lepper. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt. 10 Så skal du hvert år og til fastsatt tid gjøre det denne loven krever.
11 Når Herren har ført deg inn i Kanaan, som han lovte deg og fedrene dine, og gir deg det, 12 da skal du bære fram for ham alt det som kommer først fra mors liv. Alt det første som fødes i buskapen din, og som er av hankjønn, hører Herren til. 13 Det første føllet som eselet får, skal du løse ut med et lam eller kje. Løser du det ikke, skal du bryte nakken på det. Hvert førstefødt guttebarn i slekten din skal du løse ut. 14 Og når din sønn siden spør deg hva dette betyr, skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av trellehuset. 15 Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss fare, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, både av folk og fe. Derfor ofrer jeg til Herren alle hanndyr som kommer først fra mors liv, men hver førstefødt sønn løser jeg ut. 16 Det skal være et merke på hånden din og en minneseddel på pannen din. For med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.»
Utferden
17 Da farao hadde gitt folket lov til å fare, førte Gud dem ikke den veien som går til Filisterlandet, enda det var den nærmeste. For Gud tenkte de kunne komme til å angre seg når de møtte ufred, og vende tilbake til Egypt. 18 Derfor lot han dem gjøre en omvei og gå gjennom ørkenen mot Sivsjøen.
Så drog israelittene fullt rustet ut av Egypt. 19 Moses tok Josefs ben med seg. For Josef hadde tatt en ed av israelittene og sagt: «Gud skal ta seg av dere, og da skal dere føre mine ben med dere herfra.» 20 Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, like ved ørkenen. 21 Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte som viste dem veien, og om natten i en ildstøtte som lyste for dem. På den måten kunne de dra fram både dag og natt. 22 Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten ikke om natten.