1 Siden sa Herren til Moses: 2 «Si til israelittene at de skal snu om og slå leir foran Pi-Hakirot, rett imot Ba'al-Safon, mellom Migdol og havet! Der skal dere slå leir nede ved sjøen. 3 Så kommer farao til å tenke at israelittene har gått seg vill i landet og ikke finner ut av ørkenen igjen. 4 Og jeg vil forherde ham, så han setter etter dem. Da skal jeg vise min guddomsmakt på farao og hele hans hær. Og egypterne skal sanne at jeg er Herren.» Israelittene gjorde som Herren sa.
5 Da egypterkongen fikk melding om at folket hadde flyktet, skiftet de sinn, både han og mennene hans. «Hva er det vi har gjort,» sa de, «vi som slapp Israel fri fra arbeidet hos oss!» 6 Så spente han for vognen og tok hæren sin med seg. 7 Han tok seks hundre av de beste vognene og alle de andre vognene i Egypt, og djerve stridsmenn var det på dem alle. 8 For Herren forherdet farao, kongen i Egypt, så han satte etter israelittene, da de drog ut med fast forsett. 9 Egypterne satte etter dem med alle vognene og hestfolket, ja, hele faraos hær, og nådde dem igjen ved Pi-Hakirot, der de lå i leir nede ved sjøen, rett imot Ba'al-Safon.
10 Da farao nærmet seg, fikk israelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt og gjort dette mot oss? 12 Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss få være i fred; vi vil tjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene dem enn å dø i ørkenen.» 13 Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå bare fast, så skal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
Sivsjø-underet
15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp! 16 Du skal bare løfte staven din og rekke hånden ut over sjøen og skille den, så israelittene kan gå midt igjennom sjøen på tørre bunnen. 17 Jeg vil forherde egypterne så de setter etter dere. Og jeg skal vise min guddomsmakt på farao og hele hans hær, på vognene og hestfolket hans. 18 Egypterne skal få kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min makt på farao og vognene og hestfolket hans.»
19 Guds engel, som gikk foran Israels hær, byttet nå plass og gikk etter folket. Skystøtten som var foran dem, flyttet seg og tok plass bak dem, 20 så den kom mellom egypternes hær og Israels hær. På den ene siden var skyen mørk, og på den andre siden lyste den opp natten, og hærene kom ikke inn på hverandre hele natten. 21 Da rakte Moses hånden ut over sjøen, og Herren sendte en sterk østavind som blåste hele natten, så vannet drev bort, og det tørre land kom fram. Vannet skilte seg, 22 og israelittene gikk tvers igjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider. 23 Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og hestfolk og fulgte dem midt ut i sjøen. 24 Men tidlig om morgenen så Herren ned på egypterhæren fra ild- og skystøtten og skapte forvirring blant dem. 25 Han slo hjulene av vognene deres, så det var tungt for dem å komme seg fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! Herren strider for dem mot egypterne.»
26 Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så skal vannet komme tilbake over egypterne, over vognene og hestfolket deres!» 27 Så rakte Moses hånden ut over sjøen, og da morgenen brøt fram, vendte vannet tilbake til sitt gamle leie. Egypterne flyktet rett imot det, og Herren drev dem midt ut i sjøen. 28 Vannet vendte tilbake og skylte over alle vognene og alt hestfolket i faraos hær, som hadde fulgt etter israelittene ut i sjøen. Ikke én mann kom fra det med livet. 29 Men israelittene gikk gjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider.
30 Slik reddet Herren Israel fra egypterne den dagen. Israelittene så at egypterne lå døde på stranden. 31 Da de så det storverk Herren hadde gjort mot egypterne, fryktet de Herren, og de trodde på ham og på hans tjener Moses.