Herren er høy og herlig
1 Da sang Moses og israelittene denne lovsangen for Herren:
Jeg vil lovsynge Herren,
for han er høy og herlig;
hest og kriger styrtet han i sjøen.
2 Herren er min kraft og min styrke,
og han er blitt min redning.
Han er min Gud, ham vil jeg love,
min fars Gud, ham vil jeg lovsynge.
3 Herren er en stridsmann,
Herren er hans navn.
4 Faraos vogner og hans hær
kastet han i sjøen;
i Sivsjøen druknet hans djerveste stridsmenn.
5 Vannet fra havdypet skjulte dem,
de sank i dypet som stein.
6 Din høyre hånd, Herre, er herlig og sterk,
din høyre hånd knuser fiender, Herre.
7 I din velde slår du dine motstandere ned;
du slipper løs din brennende vrede,
og den fortærer dem som halm.
8 Ved ditt åndepust tårnet vannet seg opp,
bølgene stod som en voll,
og dypets strømmer størknet.
9 Fienden sa:
«Jeg følger etter og når dem igjen,
deler bytte og stiller min trang på dem.
Jeg drar sverdet
og utrydder dem med min hånd.»
10 Du blåste med din ånde,
og havet dekket dem,
de sank som bly i det veldige vann.
11 Hvem er som du blant gudene, Herre?
Hvem er som du, så herlig og hellig,
skremmende i storverk,
underfull i gjerning?
12 Du rakte ut din høyre hånd,
da slukte jorden dem.
13 I din godhet førte du
det folket som du forløste.
Du ledet dem med din kraft
til din hellige bolig.
14 Folkene hørte det og skalv,
angst grep dem som bor i Filisterland.
15 Da ble Edoms høvdinger forferdet,
de mektige i Moab ble grepet av redsel,
alle som bor i Kanaan, mistet motet.
16 Angst og redsel kom over dem,
ved din veldige arm ble de stumme som stein,
mens ditt folk drog fram, Herre,
mens folket som du hadde vunnet, drog fram.
17 Du førte dem inn og plantet dem
på fjellet som er din eiendom,
på det stedet du har gjort til din bolig, Herre,
helligdommen som du har grunnlagt
med dine hender, Herre.
18 Herren er konge for evig og alltid.
19 Da faraos hester fór ut i sjøen med vogner og menn, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk gjennom sjøen på tørre bunnen.
20 Så tok profetinnen Mirjam, søster til Aron, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. 21 Mirjam sang fore:
«Lovsyng Herren,
for han er høy og herlig,
hest og kriger styrtet han i sjøen!»
22 Moses lot Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de kom ut i ørkenen Sjur. De drog fram gjennom ørkenen i tre dager uten å finne vann. 23 Så kom de til Mara; men de kunne ikke drikke vannet i Mara, fordi det var beskt. Derfor ble stedet kalt Mara. 24 Og folket murret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?» 25 Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet ble godt.
I Mara satte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve. 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg spare deg for alle de sykdommer jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege.»
27 Siden kom de til Elim. Der var det tolv kilder og sytti palmetrær. Og de slo leir der ved vannet.