Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Herren åpenbarer seg på Sinai 19Israelittene kom til Sinai-ørkenen i den tredje måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, på nymånedagen. 2 De brøt opp fra Refidim og kom til Sinai-ørkenen. Israelittene slo leir der i ørkenen, de slo leir foran fjellet. 3 Moses gikk opp til Gud. Da ropte Herren til ham fra fjellet: «Dette skal du si til Jakobs hus og fortelle til israelittene: 4 Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg. 5 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. 6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene.» 7 Da Moses kom tilbake, kalte han sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde pålagt ham. 8 Og hele folket svarte i kor: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.» Dette svaret bar Moses tilbake til Herren. 9 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg kommer til deg i en tett sky, så folket kan høre når jeg snakker med deg. Da vil de stole på deg for alltid.» Moses fortalte Herren hva folket hadde sagt. 10 Herren sa til Moses: «Gå til folket. Du skal hellige dem i dag og i morgen, og de skal vaske klærne sine. 11 Den tredje dagen skal de holde seg klare, for på den dagen skal Herren stige ned på Sinai-fjellet for øynene på hele folket. 12 Du skal trekke opp en grense foran folket og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved foten av det! Hver den som rører ved fjellet, skal dø. 13 Ingen hånd må røre ham. Han skal steines eller skytes. Enten det er et dyr eller et menneske, skal det ikke få leve. Når det lyder et langt hornstøt, kan de gå opp på fjellet.» 14 Så gikk Moses ned fra fjellet til folket. Han helliget dem, og de vasket klærne sine. 15 Han sa til folket: «Hold dere klare den tredje dagen! Kom ikke nær noen kvinne!» 16 Da det ble morgen den tredje dagen, tok det til å tordne og lyne. En tung sky la seg over fjellet, og det gjallet høyt fra bukkehorn. Alt folket i leiren skalv av redsel. 17 Men Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet. 18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv. 19 Lyden av bukkehorn ble sterkere og sterkere. Moses snakket, og Gud svarte ham med høy røst. 20 Da steg Herren ned på toppen av Sinai-fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp. 21 Herren sa til ham: «Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se! For da kommer mange av dem til å falle. 22 Selv prestene, som ellers får tre fram for Herren, må hellige seg, for at Herren ikke skal bryte inn blant dem.» 23 Da sa Moses til Herren: «Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har selv advart oss og sagt: Trekk opp en grense rundt fjellet og lys det hellig!» 24 Herren sa til ham: «Gå ned, og kom så opp igjen sammen med Aron! Men prestene og folket må ikke trenge seg fram for å gå opp til Herren, for da bryter han inn blant dem.» 25 Da gikk Moses ned til folket og sa det til dem. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
01. april 2023
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. ... Vis hele teksten
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”