7 Så sa Herren: «Jeg har sett hvor vondt mitt folk har det i Egypt, og hørt hvordan de klager over fogdene. Jeg vet hva de må lide. 8 Jeg har steget ned for å fri dem fra egypterne og føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning. Der bor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene. 9 Nå har nødropet fra israelittene nådd opp til meg, og jeg har sett hvordan egypterne plager dem. 10 Gå av sted! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»
11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er vel jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?» 12 «Ja,» svarte han, «for jeg vil være med deg! Du skal få et tegn på at det er jeg som har sendt deg. Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste på dette fjellet.» 13 Da sa Moses til Gud: «Men når jeg nå kommer til israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg da svare?» 14 Da sa Gud til Moses: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg Er‘ har sendt meg til dere.» 15 Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.
16 Gå nå og kall sammen de eldste i Israel og si til dem: Herren, fedrenes Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sett til dere og vet hvordan de farer fram mot dere i Egypt. 17 Derfor vil jeg føre dere ut av Egypt, hvor dere har det vondt, og føre dere opp til det landet som nå tilhører kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene, et land som flyter med melk og honning. 18 De kommer til å høre på det du sier. Og så skal dere, du og de eldste i Israel, gå fram for kongen i Egypt og si: «Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få lov til å dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud!» 19 Men jeg vet at egypterkongen ikke gir dere lov til å fare uten at han får kjenne en sterk hånd over seg. 20 Så vil jeg rekke ut hånden og slå egypterne med alle de under som jeg vil gjøre blant dem. Da skal han la dere fare. 21 Og jeg vil lage det slik at egypterne får godvilje for dette folket, så dere ikke skal dra tomhendt bort. 22 Hver kvinne skal be grannekonen eller den hun bor sammen med, om sølv og gull og klær. Det skal dere la sønnene og døtrene deres ta på seg. Slik skal dere ta bytte fra egypterne.