Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Røkelsesalteret 30Du skal lage et alter til å brenne røkelse på. Av akasietre skal du lage det. 2 Det skal være firkantet, en alen langt, en alen bredt og to alen høyt. Hornene på alteret skal gå i ett med det. 3 Både toppen, sidene og hornene skal du kle med rent gull, og du skal lage en gullkant rundt det. 4 Nedenfor kanten på begge sider skal du sette to gullringer. De skal være holdere for bærestengene på hver side, slik at alteret kan bæres. 5 Stengene skal du lage av akasietre og kle med gull. 6 Du skal sette alteret foran forhenget som skjuler kisten med vitnesbyrdet, foran soningsstedet som ligger over det, der jeg vil møte deg. 7 Aron skal brenne velluktende røkelse på det. Hver morgen når han gjør lampene i stand, skal han brenne den. 8 Det samme skal han gjøre i skumringen, når han tenner lampene. Det skal være et daglig røkelsesoffer for Herrens ansikt i slekt etter slekt. 9 Dere skal ikke ofre uinnviet røkelse på alteret og ikke brennoffer eller grødeoffer. Dere skal heller ikke helle ut drikkoffer på det. 10 Én gang om året skal Aron gjøre soning på alterets horn. Med blodet av det sonende syndofferet skal han gjøre soning på alteret, i slekt etter slekt én gang om året. Alteret skal være høyhellig for Herren. Tempelskatten 11 Herren sa til Moses: 12 Når du holder manntall over israelittene, skal alle som telles, gi Herren løsepenger for sitt liv, så ikke noen plage skal ramme dem når de telles. 13 Hver den som telles, skal gi en halv sjekel etter helligdommens vekt, som er tjue gera på en sjekel. Denne halve sjekelen skal være en offergave til Herren. 14 Alle som telles og er over tjue år, skal gi en offergave til Herren. 15 Den rike skal ikke gi mer og den fattige ikke mindre enn en halv sjekel når dere gir offergaven til Herren som soning for deres liv. 16 Du skal ta imot soningspengene av israelittene og bruke dem til tjenesten i telthelligdommen. Det skal være en påminnelse om israelittene for Herrens ansikt til soning for deres liv. Bronsefatet 17 Herren sa til Moses: 18 Du skal lage et vaskefat av bronse med understell av bronse. Det skal du plassere mellom telthelligdommen og alteret og fylle med vann. 19 Aron og sønnene hans skal vaske hendene og føttene i det. 20 Når de går inn i telthelligdommen, eller når de trer fram til alteret for å gjøre tjeneste og brenne gaveoffer for Herren, skal de vaske seg i vannet, så de ikke må dø. 21 De skal vaske hendene og føttene, så de ikke må dø. Det skal være en evig ordning for dem, for Aron og hans ætt, i slekt etter slekt. Salvingsoljen og røkelsen 22 Herren sa til Moses: 23 Ta krydret balsam av beste slag: 500 sjekel flytende myrra, halvparten så mye eller 250 sjekel velluktende kanel, 250 sjekel velluktende sukkerrør 24 og 500 sjekel kassia, alt etter helligdommens vekt, og dessuten en hin olivenolje. 25 Av dette skal du lage en hellig salvingsolje, en duftende blanding slik en salveblander gjør det. En hellig salvingsolje skal det være. 26 Med den skal du salve telthelligdommen, kisten med vitnesbyrdet, 27 bordet med alt som hører til, lysestaken med det som hører til, røkelsesalteret, 28 brennofferalteret med alt som hører til det, og fatet med understell. 29 Du skal hellige dem så de blir høyhellige. Hver den som rører ved dem, blir hellig. 30 Også Aron og sønnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til å gjøre prestetjeneste for meg. 31 Og du skal si til israelittene: Dette skal være min hellige salvingsolje i slekt etter slekt. 32 Den må ikke helles på kroppen til noe annet menneske, og dere må ikke lage annen salve som er blandet på denne måten. Hellig er den, og hellig skal den være for dere. 33 Den som lager en slik blanding og gir den til en uinnviet, skal støtes ut fra folket sitt. 34 Herren sa til Moses: Ta deg velluktende røkelsesstoffer: balsamdråper, myrraolje, gummiharpiks og ren virak. Det skal være like mye av hvert. 35 Av det skal du lage blandet røkelse, slik en salveblander gjør det, saltet, ren og hellig. 36 Noe av det skal du knuse til pulver og legge foran vitnesbyrdet i telthelligdommen, der jeg vil møte deg. Høyhellig skal det være for dere. 37 Røkelse som er blandet på denne måten, må dere ikke lage til dere selv. Dere skal holde den hellig for Herren. 38 Den som lager en røkelse som denne bare for å nyte lukten, skal støtes ut fra folket sitt. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”