Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Paktkisten med soningsstedet 37Besalel laget paktkisten av akasietre, to og en halv alen lang, en og en halv alen bred og en og en halv alen høy. 2 Han kledde den med rent gull både innvendig og utvendig og laget en gullkant rundt den. 3 Han støpte fire gullringer til de fire hjørnene, to ringer på den ene siden og to ringer på den andre siden. 4 Så laget han bærestenger av akasietre, kledde dem med gull 5 og stakk stengene inn i ringene på begge sider så kisten kunne bæres. 6 Han laget et soningssted av rent gull, to og en halv alen langt og en og en halv alen bredt. 7 På hver side av soningsstedet laget han to kjeruber av hamret gull, 8 en kjerub på den ene siden og en på den andre siden. Han laget dem slik at de gikk i ett med soningsstedet fra begge ender. 9 Kjerubene løftet vingene og bredte dem ut slik at de dekket soningsstedet. Kjerubene var vendt mot hverandre, med ansiktet mot soningsstedet. Bordet med skuebrødene 10 Bordet laget han av akasietre, to alen langt, en alen bredt og en og en halv alen høyt. 11 Han kledde det med rent gull og laget en gullkant rundt det. 12 Så laget han en list til bordet. Den var en håndsbredd tykk og gikk helt rundt. Omkring listen laget han en gullkant. 13 Han støpte fire gullringer til bordet og satte ringene på de fire hjørnene ved de fire føttene. 14 Ringene var tett inntil listen. De var holdere for stengene som var til å bære bordet med. 15 Stengene laget han av akasietre og kledde dem med gull. Med dem skulle bordet bæres. 16 Av rent gull laget han utstyret til bordet: fat og skåler, boller og kanner til drikkofferet. Lysestaken 17 Han laget lysestaken av rent gull. Lysestaken med fot og stamme og skålene med knopper og blomster ble hamret ut av ett stykke. 18 Seks armer gikk ut fra lysestaken, tre på den ene siden og tre på den andre. 19 På den første armen var det tre skåler formet som en mandelblomst, hver med knopp og blomst, på den neste armen tre skåler formet som en mandelblomst, hver med knopp og blomst. Slik var det på alle de seks armene som gikk ut fra lysestaken. 20 På selve staken var det fire mandelformede skåler med knopper og blomster. 21 Det var en knopp under det første armparet, en under det andre og en under det tredje, det vil si under alle de seks armene som gikk ut fra lysestaken. 22 Knoppene og armene gikk i ett med staken. Det hele var hamret ut av ett stykke rent gull. 23 Av rent gull laget han også de sju lampene til lysestaken og tengene og askeskuffene som hørte til. 24 En talent rent gull brukte han til lysestaken og alt utstyret som hørte til. Røkelsesalteret 25 Han laget røkelsesalteret av akasietre. Det var firkantet, en alen langt, en alen bredt og to alen høyt. Hornene på alteret gikk i ett med det. 26 Både toppen, sidene og hornene kledde han med rent gull, og han laget en gullkant rundt det. 27 Nedenfor kanten på begge sider satte han to gullringer. De var holdere for bærestengene på hver side, slik at alteret kunne bæres. 28 Stengene laget han av akasietre og kledde dem med gull. 29 Og han laget den hellige salvingsoljen og den rene, velluktende røkelsen, slik en salveblander gjør det. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
20. mars 2023
48Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» 49«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. ... Vis hele teksten
48Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» 49«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. 51Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.» 52Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden. 53Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» 54Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud. 55Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. 56Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.» 57«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. 58Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» 59Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.
48Då svara jødane: «Er det ikkje sant som vi seier, at du er ein samaritan og har ei vond ånd i deg?» 49«Eg har inga vond ånd i meg», sa Jesus, «men eg ærar Far min, og de vanærar meg. 50Eg søkjer ikkje mi eiga ære. Det er ein som det gjer, og han dømmer. ... Vis hele teksten
48Då svara jødane: «Er det ikkje sant som vi seier, at du er ein samaritan og har ei vond ånd i deg?» 49«Eg har inga vond ånd i meg», sa Jesus, «men eg ærar Far min, og de vanærar meg. 50Eg søkjer ikkje mi eiga ære. Det er ein som det gjer, og han dømmer. 51Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som held fast på mitt ord, skal ikkje i all æve sjå døden.» 52Jødane svara: «No skjønar vi at du har ei vond ånd i deg. Abraham og profetane døydde, og du seier: Den som held fast på mitt ord, skal ikkje i all æve smaka døden. 53Du er vel ikkje større enn Abraham, far vår? Både han og profetane døydde. Kven gjev du deg ut for å vera?» 54Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, er æra mi ingen ting verd. Det er Far min som ærar meg, han som de kallar dykkar Gud. 55De har aldri kjent han, men eg kjenner han. Om eg sa at eg ikkje kjenner han, var eg ein løgnar, slik som de. Men eg kjenner han og held fast på hans ord. 56Abraham, far dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag. Han fekk sjå den dagen og fryda seg.» 57«Du er enno ikkje femti år», sa jødane, «og så har du sett Abraham?» 58Jesus svara: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Før Abraham var, er eg.» 59Då tok dei opp steinar og ville kasta på han. Men Jesus løynde seg og gjekk bort frå tempelplassen.
48Juvddálaččat dadje Jesusii: “Almma mii leat vuoigadis go dadjat ahte don leat samarialaš ja ahte dus lea bahás vuoigŋa?” 49Jesus vástidii: “Ii mus leat bahás vuoigŋa. Mun gudnejahtán Áhččán, ja dii badjelgeahččabehtet mu. ... Vis hele teksten
48Juvddálaččat dadje Jesusii: “Almma mii leat vuoigadis go dadjat ahte don leat samarialaš ja ahte dus lea bahás vuoigŋa?” 49Jesus vástidii: “Ii mus leat bahás vuoigŋa. Mun gudnejahtán Áhččán, ja dii badjelgeahččabehtet mu. 50In mun oza iežan gudni, muhto lea okta gii ohcá ja gii dubme. 51Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Gii doallá mu sáni, dat ii goassege muosát jápmima.” 52Juvddálaččat dadje: “Dál mii diehtit ahte dus lea bahás vuoigŋa. Abraham lea jápmán, nu maiddái profehtat, ja don dajat: ‘Gii doallá mu sáni, dat ii goassege muosát jápmima.’ 53Dongo mahkáš leat stuorit go min áhčči Abraham? Abraham lea jápmán, ja jápmán leat maiddái profehtat. Geanin don dagat iežat?” 54Jesus vástidii: “Jos mun ieš gudnejahtán iežan, de mu gudni ii leat mange veara. Muhto mu gudnejahttá Áhčči, son gean dii lohkabehtet iežadet Ipmilin. 55Dii ehpet dovdda su, muhto mun dovddan su. Jos mun dajašin ahte in dovdda su, de mun livččen gielástalli nugo dii. Muhto mun dovddan su ja doalan su sáni. 56Din áhčči Abraham illudii go galggai beassat oaidnit mu beaivvi. Son oinnii dan ja illudii.” 57Juvddálaččat dadje sutnje: “Don it leat vihttalogi jagi boarisge ja leat mahkáš oaidnán Abrahama!” 58Jesus vástidii: “Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Ovdal go Abraham riegádii – mun lean.” 59Dalle sii čoaggigohte geđggiid vai besset geađgádit su, muhto Jesus čiehkádii ja manai olggos tempelis.