1 Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! 2 For nekter du å la dem fare, og holder du på dem enda lenger, 3 skal Herrens hånd ramme husdyrene dine ute på marken, både hestene, eslene og kamelene og storfeet og småfeet, så de blir angrepet av en forferdelig pest. 4 Men Herren vil gjøre forskjell på israelittenes husdyr og egypternes husdyr; ingen skal dø av alle de dyr som tilhører israelittene. 5 Herren har fastsatt tiden: I morgen skal Herren la dette skje i landet.»
6 Dagen etter gjorde Herren som han hadde sagt. Da døde alle egypternes husdyr, men hos israelittene døde ikke et dyr. 7 Da farao sendte bud, fikk han vite at ikke ett av israelittenes dyr var døde. Men farao gjorde seg hard og lot ikke folket fare.
8 Herren sa til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra ovnen, og Moses skal kaste det opp i været så farao ser på! 9 Da skal det bli til støv over hele Egypt, og støvet skal sette verkebyller som bryter ut med blemmer på folk og fe i hele Egypt.» 10 De tok sot fra ovnen og gikk fram for farao, og Moses kastet det opp i været. Da kom det verkebyller både på folk og fe. 11 Spåmennene var ikke i stand til å møte Moses på grunn av byllene. For det kom byller på spåmennene som på alle andre egyptere. 12 Men Herren forherdet farao, så han ikke hørte på dem. Det gikk som Herren hadde sagt til Moses.
13 Herren sa til Moses: «I morgen tidlig skal du gå fram for farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! 14 For denne gang vil jeg sende alle mine plager over deg og dine menn og ditt folk, så du kan skjønne at ingen er som jeg på hele jorden. 15 Jeg kunne allerede ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så dere var blitt utryddet fra jorden. 16 Men jeg har likevel holdt deg oppe for å vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden. 17 Ennå står du imot mitt folk og lar det ikke fare. 18 Derfor vil jeg i morgen på denne tid sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært maken til i Egypt fra den dag landet ble skapt og til nå. 19 Send nå folk av sted og berg din buskap og alt det du har på marken! Haglet skal falle på alt som er ute på marken, alt som ikke har kommet seg i hus, enten det er folk eller fe, og de skal dø.» 20 De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sitt folk og sin buskap i hus. 21 Men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot folk og buskap bli ute på marken.
22 Herren sa til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det falle hagl i hele Egypt, både over folk og fe og over hver plante som vokser i Egypt!» 23 Moses rakte staven sin opp mot himmelen. Da sendte Herren torden og hagl, og lyn fór ned mot jorden. Herren lot det hagle over Egypt. 24 Haglet falt, og lynene blinket i haglskurene. Aldri hadde det vært slikt uvær i hele Egypt etter at folk bosatte seg der. 25 Haglet slo ned alt som var ute på marken i hele Egypt, både folk og fe. Det knekte hver plante og knuste hvert tre på marken. 26 Bare i Gosen, hvor israelittene bodde, falt det ikke hagl.
27 Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: «Denne gang har jeg syndet. Herren har rett, jeg og mitt folk har urett. 28 Be til Herren at han må gjøre slutt på tordenen og haglet! Så vil jeg la dere fare; dere skal slippe å være her lenger.» 29 Moses svarte: «Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg rekke hendene ut og be til Herren. Da skal tordenen holde opp og haglet ikke falle mer, for at du skal skjønne at jorden hører Herren til. 30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.» 31 Både linet og bygget var slått ned; for bygget stod med aks og linet i blomst. 32 Men hveten og spelten var ikke slått ned, for de blir modne senere.
33 Moses gikk bort fra farao og ut av byen, og han rakte hendene ut mot Herren. Da sluttet det å tordne og hagle, og regnet strømmet ikke ned på jorden mer. 34 Men da farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt opp, fortsatte han å synde; både han og hans menn gjorde seg harde. 35 Det gikk som Herren hadde sagt gjennom Moses: Farao gjorde seg hard og ville ikke la israelittene fare.