Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Tyros skal gå til grunne 26Det var i det ellevte året, på den første dagen i måneden. Herrens ord kom til meg: 2 Menneske, Tyros har sagt om Jerusalem: «Ha-ha! Knust er hun som var en port for folkene, nå er hun vendt mot meg. Jeg gjør meg rik, hun er lagt øde.» 3 Derfor sier Herren Gud: Jeg kommer over deg, Tyros. Jeg lar mange folkeslag slå inn over deg, slik havet lar bølgene slå. 4 De skal bryte ned murene omkring Tyros og legge tårnene i grus. Jeg vil feie jorden vekk og gjøre henne til nakent berg. 5 En tørkeplass for fiskegarn skal hun bli, midt i havet, for jeg har talt, sier Herren Gud. Hun skal bli et bytte for folkeslagene. 6 Døtrene ute på marken skal drepes med sverd. De skal kjenne at jeg er Herren. 7 For så sier Herren Gud: Se, fra nord sender jeg Nebukadnesar mot Tyros, Babels konge, kongers konge, med hester, vogner og ryttere, en hær av folk. 8 Døtrene dine ute på marken skal han drepe med sverd. Han skal bygge skanser, kaste opp en voll og reise en mur av skjold mot deg. 9 Så støter han rambukken mot murene dine, med våpen bryter han tårnene ned. 10 Han har så mange hester at støvet fra dem dekker deg. Ved larmen fra ryttere, hjul og vogner rister murene dine når han drar inn gjennom portene slik de rykker inn i en erobret by. 11 Med hovene av sine hester tråkker han alle gater i stykker. Han dreper ditt folk med sverd, kraftige søyler styrter til jorden. 12 De røver din rikdom og tar varene som krigsbytte. De bryter murene ned og river kostbare hus. Stein, tre og jord kaster de på sjøen. 13 Jeg gjør ende på lyden av sangene dine, klangen av lyrer skal ikke høres. 14 Jeg gjør deg til nakent berg. En tørkeplass for fiskegarn skal du bli. Du skal ikke bygges opp igjen, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud. 15 Så sier Herren Gud til Tyros: Sannelig, kystene skal skjelve av drønnet når du faller, når de sårede stønner, når slaktingen setter i gang hos deg. 16 Da skal alle fyrstene ved havet stige ned fra tronen, legge kappen bort og ta av seg de fargerike klærne. De kler seg i redsel og setter seg på jorden. De skjelver stadig, slått av skrekk på grunn av deg. 17 De stemmer i en likklage og sier om deg: Hvordan kunne du gå til grunne, du som fikk ditt folk fra havet, den lovpriste byen som var mektig på sjøen, byen og hennes innbyggere som spredte redsel over alle som bor der. 18 Nå skjelver kystene, det er dagen for ditt fall, øyene i havet blir slått av skrekk over den enden du fikk. 19 Så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en herjet by, lik byer det ikke bor folk i, når jeg lar havdypet slå inn over deg og veldige vann dekker deg, 20 da fører jeg deg ned til dem som har gått i graven, til fortidens folk. Jeg lar deg bo i landet der nede, det ligner ruiner fra gammel tid, blant dem som har gått i graven, så du ikke vender tilbake og får plass i de levendes land. 21 Jeg gjør deg til skremsel, du skal ikke være mer. De skal lete etter deg, men du skal aldri mer bli funnet, sier Herren Gud. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
06. juni 2023
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. ... Vis hele teksten
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. ... Vis hele teksten
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. 25Men no når trua er komen, er vi ikkje lenger under vaktaren. 26De er alle Guds born ved trua, i Kristus Jesus. 27For alle de som er døypte til Kristus, har kledd dykk i Kristus. 28Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje slave eller fri, her er ikkje mann og kvinne. De er alle éin i Kristus Jesus. 29Og høyrer de Kristus til, då er de Abrahams ætt og arvingar etter lovnaden.
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. ... Vis hele teksten
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. 25Muhto dál go osku lea boahtán, de mii eat leat šat bagadeaddji vuolde. 26Dii lehpet buohkat Ipmila mánát, go oskubehtet Kristus Jesusii. 27Buohkat dii geat lehpet gásttašuvvon Kristusii, lehpet gárvodan Kristusa. 28Dás ii leat juvddálaš iige greikalaš, ii šlávva iige friddja, ii olmmái iige nisson, dasgo dii buohkat lehpet okta Kristus Jesusis. 29Ja jos dii gullabehtet Kristusii, de dii lehpet Abrahama nálli ja árbbolaččat lohpádusa mielde.