Tyros skal gå til grunne
1 Det var i det ellevte året, på den første dagen i måneden. Herrens ord kom til meg:
2 Menneske, Tyros har sagt om Jerusalem:
«Ha-ha! Knust er hun
som var en port for folkene,
nå er hun vendt mot meg.
Jeg gjør meg rik, hun er lagt øde.»
3 Derfor sier Herren Gud:
Jeg kommer over deg, Tyros.
Jeg lar mange folkeslag slå inn over deg,
slik havet lar bølgene slå.
4 De skal bryte ned murene omkring Tyros
og legge tårnene i grus.
Jeg vil feie jorden vekk
og gjøre henne til nakent berg.
5 En tørkeplass for fiskegarn
skal hun bli, midt i havet,
for jeg har talt,
sier Herren Gud.
Hun skal bli et bytte for folkeslagene.
6 Døtrene ute på marken
skal drepes med sverd.
De skal kjenne at jeg er Herren.
7 For så sier Herren Gud:
Se, fra nord sender jeg Nebukadnesar mot Tyros,
Babels konge, kongers konge,
med hester, vogner og ryttere,
en hær av folk.
8 Døtrene dine ute på marken
skal han drepe med sverd.
Han skal bygge skanser,
kaste opp en voll
og reise en mur av skjold mot deg.
9 Så støter han rambukken mot murene dine,
med våpen bryter han tårnene ned.
10 Han har så mange hester
at støvet fra dem dekker deg.
Ved larmen fra ryttere, hjul og vogner
rister murene dine
når han drar inn gjennom portene
slik de rykker inn i en erobret by.
11 Med hovene av sine hester
tråkker han alle gater i stykker.
Han dreper ditt folk med sverd,
kraftige søyler styrter til jorden.
12 De røver din rikdom
og tar varene som krigsbytte.
De bryter murene ned
og river kostbare hus.
Stein, tre og jord kaster de på sjøen.
13 Jeg gjør ende på lyden av sangene dine,
klangen av lyrer skal ikke høres.
14 Jeg gjør deg til nakent berg.
En tørkeplass for fiskegarn skal du bli.
Du skal ikke bygges opp igjen,
for jeg, Herren, har talt,
sier Herren Gud.
15 Så sier Herren Gud til Tyros:
Sannelig, kystene skal skjelve av drønnet når du faller,
når de sårede stønner,
når slaktingen setter i gang hos deg.
16 Da skal alle fyrstene ved havet
stige ned fra tronen,
legge kappen bort
og ta av seg de fargerike klærne.
De kler seg i redsel
og setter seg på jorden.
De skjelver stadig,
slått av skrekk på grunn av deg.
17 De stemmer i en likklage og sier om deg:
Hvordan kunne du gå til grunne,
du som fikk ditt folk fra havet,
den lovpriste byen
som var mektig på sjøen,
byen og hennes innbyggere
som spredte redsel over alle som bor der.
18 Nå skjelver kystene,
det er dagen for ditt fall,
øyene i havet blir slått av skrekk
over den enden du fikk.
19 Så sier Herren Gud:
Når jeg gjør deg til en herjet by,
lik byer det ikke bor folk i,
når jeg lar havdypet slå inn over deg
og veldige vann dekker deg,
20 da fører jeg deg ned
til dem som har gått i graven,
til fortidens folk.
Jeg lar deg bo i landet der nede,
det ligner ruiner fra gammel tid,
blant dem som har gått i graven,
så du ikke vender tilbake
og får plass i de levendes land.
21 Jeg gjør deg til skremsel,
du skal ikke være mer.
De skal lete etter deg,
men du skal aldri mer bli funnet,
sier Herren Gud.