Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Esekiel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Sederen som er falt 31Det var i det ellevte året, på den første dagen i den tredje måneden. Herrens ord kom til meg: 2 Menneske, si til farao, kongen i Egypt, og til den støyende flokken hans: Hvem ligner du i din storhet? 3 Se på Assur, en seder på Libanon med vakre greiner, en skyggefull skog, høy av vekst. Kronen rakk opp mellom skyene. 4 Vannet gjorde sederen stor, den fikk sin vekst fra dypet, derfra gikk strømmene rundt stedet der den var plantet, derfra rant bekkene til alle trær på marken. 5 Derfor ble den høyere enn alle trær på marken. Den fikk mange greiner, kvistene ble lange av vannet som strømmet så rikt. 6 Alle fugler under himmelen bygde rede i greinene, alle dyr på marken fødte sine unger under løvverket, og i skyggen av sederen bodde mange folkeslag. 7 Den var vakker og stor med sine lange greiner, for røttene fikk rikelig med vann. 8 Ingen seder i Guds hage kunne måle seg med den, ingen sypress hadde slike greiner, ingen platan så rikt løvverk. Ikke noe tre i Guds hage var så vakkert som den. 9 Så vakker hadde jeg gjort den, med en rikdom av greiner, at alle Eden-trær i Guds hage var misunnelige på den. 10 Derfor sier Herren Gud: Den ble høy av vekst, strakte sin krone opp mellom skyene og ble hovmodig fordi den var høy. 11 Derfor overga jeg den til høvdingen over folkeslagene, så han kunne gripe inn mot den. På grunn av uretten drev jeg den ut. 12 Fremmede, brutale folkeslag hogg den ned og lot den ligge. På fjellene og ned i dalene falt greinene. Kvistene lå brukket i alle bekkefar på jorden. Alle jordens folk som bodde i skyggen av den, brøt opp og lot sederen ligge. 13 På den falne stammen slo alle fugler under himmelen seg ned, til løvverket kom alle dyr på marken. 14 Derfor skal ingen trær som står ved vann, vokse for høyt og strekke kronen opp mellom skyene. Ingen som suger vann, skal nå så høyt som dit. For alle er prisgitt døden i landet der nede, blant mennesker som har gått i graven. 15 Så sier Herren Gud: Den dagen sederen fór ned til dødsriket, lot jeg dypet sørge over den og dekke seg til. Jeg holdt strømmene tilbake, vannmassene ble borte. Jeg kledde Libanon i sørgedrakt, alle trær på marken tørket bort. 16 Jeg fikk folkeslag til å skjelve av braket da den falt, da jeg førte den ned i dødsriket, til dem som har gått i graven. De fant trøst i landet der nede, alle Eden-trærne, de utvalgte, de beste på Libanon, alle som suget til seg vann. 17 Også de var gått ned til dødsriket sammen med den, ned til dem som var falt for sverd. De som hadde bodd i skyggen av den, ble sådd ut blant folkeslagene. 18 Hvem ligner du da blant Eden-trær i ære og storhet? Du skal støtes ned sammen med Eden-trærne til landet der nede. Der skal du ligge blant uomskårne, blant dem som er drept med sverd, det er farao og hele hans støyende flokk, sier Herren Gud. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
09. juni 2023
1Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. 2Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 3En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! ... Vis hele teksten
1Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. 2Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 3En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! 4Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. 5Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 6Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. 7Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»
1Her byrjar evangeliet om Jesus Kristus, Guds Son. 2Hos profeten Jesaja står det skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 3Ei røyst ropar i øydemarka: Rydd Herrens veg, gjer stigane hans rette! ... Vis hele teksten
1Her byrjar evangeliet om Jesus Kristus, Guds Son. 2Hos profeten Jesaja står det skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 3Ei røyst ropar i øydemarka: Rydd Herrens veg, gjer stigane hans rette! 4Slik stod døyparen Johannes fram i øydemarka. Han forkynte ein omvendingsdåp som gav tilgjeving for syndene. 5Frå heile Judea og Jerusalem drog alle ut til han. Dei sanna syndene sine og vart døypte av han i Jordanelva. 6Johannes gjekk i ei kappe av kamelhår og hadde eit lêrbelte om livet, og han levde av grashopper og villhonning. 7Han forkynte: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg, og eg er ikkje verdig til å bøya meg ned og løysa sandalreima hans. 8Eg har døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med Den heilage ande.»
1Ná álgá Jesus Kristusa, Ipmila Bártni, evangelium. 2Profehta Jesaja girjái lea čállojuvvon: Mun vuolggahan iežan áirasa du ovdal, son ráhkada dutnje geainnu. 3Jietna čuorvu meahcis: Ráhkadehket Hearrái geainnu, njulgejehket su bálgáid! ... Vis hele teksten
1Ná álgá Jesus Kristusa, Ipmila Bártni, evangelium. 2Profehta Jesaja girjái lea čállojuvvon: Mun vuolggahan iežan áirasa du ovdal, son ráhkada dutnje geainnu. 3Jietna čuorvu meahcis: Ráhkadehket Hearrái geainnu, njulgejehket su bálgáid! 4Johannes gásttašeaddji sárdnidii meahcis ahte olbmot galge dahkat jorgalusa ja gásttašuvvot suttuid ándagassii addojupmin 5Su lusa bohte ollu olbmot Jerusalemis ja miehtá Judea. Sii dovddastedje suttuideaset, ja Johannes gásttašii sin Jordaneanus. 6Johannesa gárvun lei kamelguolgabivttas ja alimiid birra náhkkeboagán, ja su borramuš lei rásselohkut ja meahccehonnet. 7Son sárdnidii: “Mu maŋŋil boahtá son guhte lea gievrrat go mun. Mun in leat dohkálaš čoavdit su gámagarccaidge. 8Mun lean gásttašan din čáziin, muhto son gásttaša din Bassi Vuoiŋŋain.”