Livets elv
1 Mannen førte meg nå tilbake til tempelinngangen. Og se, det rant vann fram under terskelen på østsiden av huset. Templets forside vender jo mot øst. Vannet rant ned på sørsiden av templet, sør for alteret. 2 Så førte han meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, der sildret vannet ned fra sørsiden.
3 Nå gikk mannen østover. Han hadde en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet, og det nådde meg til anklene. 4 Han målte tusen alen til og lot meg gå gjennom vannet der; det nådde meg til knærne. Enda en gang målte han tusen alen og lot meg gå gjennom vannet igjen; da nådde det meg til hoftene. 5 Så målte han tusen alen en gang til. Da var det en elv som jeg ikke kunne vade over. For vannet hadde steget og blitt til en elv som ingen kom over uten å svømme.
6 Han sa til meg: «Menneske, har du sett det?» Så førte han meg til elvebredden og lot meg sitte der. 7 Da jeg snudde meg, så jeg en mengde trær på begge sider av elven. 8 Han sa til meg: «Dette vannet renner til bygdene i øst og ned i Jordan-dalen. Når det renner ut i sjøen, blir det salte vannet friskt. 9 Alle levende skapninger som det kryr av, skal få leve overalt hvor denne elven renner. Det skal bli en mengde fisk. For når dette vannet kommer dit, blir vannet i sjøen friskt, så alt kan leve der elven renner ut. 10 Fiskere skal stå langs sjøen fra En-Gedi til En-Eglajim, og der skal de tørke sine garn. Fisk av ulike slag skal finnes der og i slike mengder som i Storhavet. 11 Men myrene og sumpene skal ikke bli friske; av dem skal det utvinnes salt.
12 På begge elvebreddene skal det vokse alle slags frukttrær. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt; for vannet de får, strømmer ut fra helligdommen. Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom.»
Landets grenser
13 Så sier Herren Gud: Dette er de grensene dere skal ha når dere deler landet mellom Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler. 14 Dere skal ta det i eie, og den ene skal få like mye som den andre. Jeg lovte jo med løftet hånd å gi det til deres fedre. Og landet får dere til odel og eie.
15 Slik skal landegrensen være: I nord skal den gå fra Storhavet bort imot Hetlon, til Lebo-Hamat og Sedad, 16 videre til Berota og Sibrajim, som ligger ved grensen mellom Damaskus-landet og Hamat-landet, og til Hasar-Enon, som ligger ved grensen mot Havran. 17 Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved grensen mot Damaskus og Hamat i nord. Dette er nordsiden.
18 På østsiden danner Jordan grensen mellom Havran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land helt til sjøen i øst, ned til Tamar. Dette er østsiden. 19 På sørsiden skal grensen gå fra Tamar til vannet ved Meribat-Kadesj og videre til Egypterbekken og Storhavet. Dette er sørsiden. 20 På vestsiden skal Storhavet danne grensen, til en kommer på høyde med Lebo-Hamat. Dette er vestsiden.
21 Dette landet skal dere dele mellom dere, mellom stammene i Israel. 22 Dere skal skifte det ut til odel for dere selv og for innflytterne som holder til hos dere og har fått barn der. De skal ha samme rett som innfødte israelitter. Sammen med dere skal de få odel midt iblant Israels-stammene. 23 I den stammen hvor en innflytter bor, skal dere la ham få sin odel, lyder ordet fra Herren Gud.