Jerusalems synd og straff
1 Nå hørte jeg at han ropte med høy røst: «Kom hit og la byen få sin straff! Enhver må ha sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.» 2 Og se, fra den øvre porten, den som vender mot nord, kom seks mann, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden. Og blant dem var det én mann som var kledd i lin og hadde skrivesaker hengende i beltet. De kom og stilte seg ved siden av bronsealteret.
3 Da løftet Israels Guds herlighet seg opp fra kjerubene, som den hadde vært over, og flyttet seg til terskelen i templet. Herren ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet, 4 og han sa til ham: «Gå igjennom byen, midt igjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på de mennene som sukker og stønner over all den styggedom som foregår der.» 5 Og til de andre sa han mens jeg hørte på: «Gå igjennom byen etter mannen og hogg ned for fote! Vis ingen medlidenhet eller skånsel. 6 Gamle og unge menn, unge piker, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde. Men rør ikke noen av dem som har merke på seg! Dere skal begynne ved min helligdom.» Og de begynte med de gamle mennene som stod foran Herrens hus. 7 Da sa han til dem: «Gjør huset urent, fyll tempelgårdene med de drepte! Far av sted.» Så fór de av sted og hogg ned folk i byen.
8 Mens de holdt på med dette, ble jeg alene igjen. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, siden du lar din harme gå ut over Jerusalem?» 9 Han svarte: «Israels og Judas skyld er umåtelig stor. Landet er fullt av blodskyld, og i byen blir retten stadig krenket. For de sier: Herren har forlatt landet; Herren ser ikke noe. 10 Derfor vil heller ikke jeg vise medlidenhet eller skånsel. Jeg gir dem igjen for deres egen ferd.» 11 Mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet, kom tilbake og meldte: «Jeg har gjort som du bød meg.»