Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Første Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Abraham og Sara i Gerar 20Abraham dro videre derfra til Negev og slo seg ned mellom Kadesj og Sjur. Siden bodde han som innflytter i Gerar. 2 Abraham sa om sin kone Sara: «Hun er søsteren min.» Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og hentet Sara. 3 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Nå skal du dø på grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns kone.» 4 Men Abimelek hadde ikke vært nær henne, og han svarte: «Herre, vil du virkelig drepe rettferdige folk? 5 Han sa jo til meg: Hun er søsteren min. Og selv har hun også sagt: Han er broren min. I god tro og med rene hender har jeg gjort dette.» 6 Da sa Gud til ham i drømmen: «Også jeg vet at du har gjort dette i god tro. Det er også jeg som har hindret deg i å synde mot meg. Derfor lot jeg deg ikke røre henne. 7 La nå mannen få sin kone tilbake, for han er en profet. Han kan be for deg, så du får leve. Men gjør du det ikke, skal du vite at du må dø, både du og alle dine.» 8 Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte til seg alle tjenerne sine og fortalte dem alt dette. Da ble mennene svært redde. 9 Så kalte Abimelek til seg Abraham og sa til ham: «Hva har du gjort mot oss? Og hvilken synd har jeg gjort mot deg, siden du har brakt så stor synd over meg og mitt rike? Gjerninger som ingen bør gjøre, har du gjort mot meg.» 10 Og Abimelek sa til Abraham: «Hva mente du med å gjøre dette?» 11 Abraham svarte: «Jeg tenkte: Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet. De kommer til å drepe meg på grunn av min kone. 12 Dessuten er det sant at hun er søsteren min. Hun er datter av min far, men ikke av min mor, og hun ble min kone. 13 Den gangen Gud lot meg vandre omkring langt fra min fars hus, sa jeg til henne: Slik skal du vise din kjærlighet mot meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si at jeg er broren din.» 14 Da tok Abimelek både småfe og storfe og tjenere og tjenestekvinner og ga til Abraham, og lot ham få sin kone Sara tilbake. 15 Og Abimelek sa: «Her ligger landet mitt åpent foran deg. Slå deg ned der du vil!» 16 Og til Sara sa han: «Her gir jeg tusen sjekel sølv til broren din. Dette skal være som et slør for øynene på alle du er sammen med. Dermed får du full oppreisning.» 17 Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans kone og hans slavekvinner, så de kunne føde barn. 18 For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
22. mars 2023
20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. ... Vis hele teksten
20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel– det betyr: Gud med oss. 24Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
20Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. ... Vis hele teksten
20Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. 21Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» 22Alt dette hende så det skulle oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten: 23Sjå, møya skal bli med barn og føda ein son, og dei skal gje han namnet Immanuel– det tyder: Gud med oss. 24Då Josef vakna frå søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde bode han og tok Maria heim til seg som kona si 25og levde ikkje saman med henne før ho hadde fødd son sin. Og han gav han namnet Jesus.
20Muhto go Josef lei mearridan dahkat nu, de Hearrá eŋgel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: “Josef, Davida bárdni, ale bala váldimis Maria áhkkán, dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoiŋŋas. ... Vis hele teksten
20Muhto go Josef lei mearridan dahkat nu, de Hearrá eŋgel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: “Josef, Davida bárdni, ale bala váldimis Maria áhkkán, dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoiŋŋas. 21Son riegádahttá bártni, ja don galggat bidjat bárdnái namman Jesus, dasgo son beastá iežas álbmoga sin suttuin.” 22Buot dát dáhpáhuvai vai ollašuvvá dat maid Hearrá lei cealkán profehta bokte: 23Geahča, nieida šaddá máná vuostá ja riegádahttá bártni, ja sutnje biddjojuvvo namman Immanuel – dat mearkkaša: Ipmil lea minguin. 24Go Josef gohccái nahkáriin, de son dagai nugo Hearrá eŋgel lei gohččon, ja válddii Maria áhkkán. 25Son ii eallán suinna ovdal go Maria lei riegádahttán bártni. Josef bijai bárdnái namman Jesus.