Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Abraham og Sara i Gerar
20Så drog Abraham videre til Negev og slo seg ned mellom Kadesj og Sjur. Siden oppholdt han seg i Gerar.  2 Om sin kone, Sara, sa han: «Hun er min søster.» Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk av sted og hentet Sara.  3 Men om natten kom Gud til Abimelek i en drøm og sa til ham: «Nå skal du dø, fordi du har tatt denne kvinnen; for hun er en annen manns hustru.»  4 Abimelek, som ikke hadde vært nær henne, sa: «Herre, vil du da drepe rettferdige folk?  5 Sa han ikke til meg at hun er hans søster? Og selv har hun sagt at han er hennes bror. Med uskyldig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.»  6 Da sa Gud til ham i drømmen: «Ja, jeg vet at du har gjort dette med uskyldig hjerte. Det er jo jeg som har hindret deg i å synde mot meg; derfor lot jeg deg ikke røre henne.  7 La nå mannen få sin hustru tilbake, for han er en profet; og han vil gå i forbønn for deg, så du får leve. Men gir du henne ikke tilbake, skal du vite at du må dø, både du og alle dine.»
   
 8 Tidlig neste morgen kalte Abimelek til seg alle sine menn og fortalte dem alt dette. Da ble mennene meget redde.  9 Så sendte Abimelek bud på Abraham og sa til ham: «Hva har du gjort mot oss? Og hva ondt har jeg gjort mot deg, siden du har ført så stor synd over meg og mitt rike? Du har handlet mot meg som ingen bør gjøre.» 10 Og Abimelek sa til Abraham: «Hva mente du med å gjøre dette?» 11 Abraham svarte: «Jeg tenkte: Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet; de kommer til å slå meg i hjel på grunn av min kone. 12 Og så er hun virkelig min søster; hun er datter av min far, men ikke av min mor. Og hun ble min kone. 13 Da Gud lot meg vandre omkring langt borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Slik skal du vise din hengivenhet mot meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si at jeg er din bror.»
   
14 Så tok Abimelek både småfe og storfe og treller og trellkvinner og gav Abraham, og lot ham få igjen Sara, sin kone. 15 Abimelek sa: «Her ligger landet mitt foran deg. Slå deg ned hvor du vil!» 16 Og til Sara sa han: «Se, jeg gir din bror tusen sekel sølv. Det skal være en oppreisning for deg blant alle som er sammen med deg, full oppreisning.»
   
17 Abraham bad til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans trellkvinner, så de kunne få barn igjen. 18 For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus etter det som hendte med Sara, Abrahams kone.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.