Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Abraham kjøper gravsted ved Hebron
23Sara ble 127 år gammel; det var hennes levetid.  2 Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kanaan. Da gikk Abraham inn og sørget og gråt over Sara.  3 Deretter reiste han seg, gikk bort fra sin døde hustru og sa til hetittene:  4 «Jeg er en innflytter og fremmed blant dere. La meg få et gravsted til eie hos dere, så jeg kan bære ut min døde hustru og gravlegge henne!»  5 Hetittene svarte Abraham:  6 «Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding blant oss. I den beste av gravene våre kan du begrave din døde. Ingen av oss skal nekte deg sitt gravsted til å legge henne i.»
   
 7 Da stod Abraham opp og bøyde seg for hetittene som bodde i landet.  8 Han sa til dem: «Samtykker dere i at jeg bærer ut min døde hustru og gravlegger henne, så hør på meg! Legg inn et godt ord for meg hos Efron, sønn av Sohar,  9 så han lar meg få Makpela-hulen, som tilhører ham og ligger i utkanten av hans jord. Han skal få full betaling om han her midt iblant dere gir meg hulen til eie som gravsted.»
   
10 Nå satt Efron der blant hetittene; og han svarte Abraham så de hørte det, alle hetittene som var kommet til byporten. 11 «Nei, herre, hør på meg!» sa han. «Jeg gir deg jordstykket og hulen som er der. I nærvær av mine landsmenn lar jeg deg få den. Begrav du din døde hustru!»
   
12 Da bøyde Abraham seg for folket i landet, 13 og sa til Efron så hans landsmenn hørte det: «Bare du ville høre på meg! Jeg betaler deg det som jordet er verd. Ta imot pengene av meg! Så vil jeg begrave min hustru der.» 14 Efron svarte Abraham: 15 «Herre, hør på meg! Et jordstykke som er verd 400 sekel sølv, hva betyr det for deg og meg? Begrav du din døde hustru!» 16 Abraham skjønte hva Efron mente, og veide opp for ham det sølvet han hadde nevnt i hetittenes påhør, 400 sekel av det slaget de bruker i handel.
   
17 Så ble Efrons jordstykke, som ligger ved Makpela, øst for Mamre, overdratt til Abraham som eiendom. Han fikk både jordet og hulen, og alle trærne som vokste på jordet, så langt det strakte seg til alle kanter. 18 Dette var de vitne til, alle hetittene som var kommet til porten i byen der Efron bodde. 19 Og Abraham gravla sin hustru Sara i hulen på Makpela-jordet, øst for Mamre, det er Hebron, i Kanaan. 20 Således gikk jordstykket og hulen der over fra hetittene til Abraham, som gravsted til odel og eie.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.