Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Isak får Rebekka til kone
24Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham i alle måter.  2 Da sa Abraham til den eldste trellen i huset, som styrte med alt det han eide: «Legg hånden din i fanget mitt,  3 så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke tar en kone til min sønn blant døtrene til kanaaneerne som jeg bor iblant.  4 Men til mitt eget land og folk skal du dra og hente en kone til Isak, sønnen min.»  5 Trellen sa til ham: «Men om nå piken ikke er villig til å følge meg hit til landet, skal jeg da ta sønnen din med tilbake til det landet du er kommet fra?»  6 Abraham svarte: «Vokt deg vel for å føre sønnen min dit igjen!  7 Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og mitt fedreland, han som talte til meg og med ed lovte meg at han ville gi min ætt dette landet, han skal sende sin engel foran deg, så du finner en kone til sønnen min der.  8 Men vil ikke piken følge deg, skal du være løst fra eden. Dra bare ikke dit igjen med min sønn!»  9 Da la trellen hånden i fanget til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed.
   
10 Så tok han ti av sin herres kameler og drog av sted, og alle slags kostbare saker hadde han med fra sin herre. Han gav seg på vei og kom til Mesopotamia, til byen der Nakor bodde. 11 Han lot kamelene legge seg ned ved en brønn utenfor byen. Det var i kveldingen, på den tid kvinnene pleier å gå ut for å hente vann. 12 Og han bad: «Herre, du som er min husbond Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot Abraham, husbonden min! 13 Nå står jeg her ved kilden, mens de unge pikene i byen kommer ut etter vann. 14 Sier jeg til en pike: Hell på krukken så jeg får drikke! og hun svarer: Bare drikk du, og jeg vil også la dine kameler drikke – la det da være henne som du har bestemt for din tjener Isak! På den måten kan jeg skjønne at du har vist godhet mot husbonden min.»
   
15 Før han var ferdig med bønnen, traff det seg så at Rebekka, datter til Betuel, kom ut med en krukke på skulderen. Betuel var sønn av Milka og Nakor, bror til Abraham. 16 Det var en meget vakker pike, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken. Da hun kom opp igjen, 17 løp trellen imot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din!» 18 Hun svarte: «Drikk, herre!» og hun skyndte seg og tok krukken ned i hånden og lot ham drikke. 19 Da han hadde drukket seg utørst, sa hun: «Jeg vil hente vann til kamelene dine også, så de kan få slokke tørsten.» 20 Og hun skyndte seg og tømte krukken i vannkaret. Så løp hun til brønnen igjen etter vann og lot alle kamelene hans få drikke. 21 Mannen stod taus og så på henne. Han ville vite om Herren hadde latt ferden lykkes for ham eller ikke.
   
22 Da kamelene hadde drukket, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd av gull til henne; de veide ti sekel. 23 Og han sa: «Hvem er du datter til? Kjære, si meg det! Er det rom for oss i din fars hus, så vi kan overnatte der?» 24 Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Nakor og Milka. 25 Det er fullt opp både av halm og fôr hos oss,» sa hun, «og husrom har vi også.» 26 Da bøyde mannen seg til jorden, tilbad Herren 27 og sa: «Lovet være Herren, min husbond Abrahams Gud, han som ikke har tatt sin miskunn og trofasthet fra min husbond! Herren har ført meg den rette veien til min husbonds frender.»
   
28 Piken sprang da hjem til sin mor og fortalte alt dette. 29 Rebekka hadde en bror som hette Laban. Han sprang ut til mannen ved kilden. 30 Da han hadde sett ringen og armbåndene som søsteren hadde på seg, og hørt henne fortelle hva mannen hadde sagt, drog han ut til mannen. Og der stod han hos kamelene ved kilden. 31 Laban sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du her ute? Jeg har ryddet i huset og stelt til rom for kamelene.» 32 Da kom mannen inn i huset og lesset av kamelene. Laban hentet halm og fôr til dyrene og vann til mannen og dem som var med ham, så de kunne vaske føttene. 33 Men da de satte fram mat for ham, sa han: «Nei, jeg vil ikke spise før jeg har ført fram ærendet mitt.» De svarte: «Si det!»
   
34 Da sa han: Jeg er Abrahams trell. 35 Herren har rikt velsignet min husbond, så han er blitt rik. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, treller og trellkvinner, kameler og esler. 36 Og Sara, min husbonds kone, har født ham en sønn på sine gamle dager; og alt han eier, har han gitt til sønnen. 37 Nå har min husbond tatt meg i ed og sagt: «Du skal ikke ta en kone til min sønn blant de unge pikene i Kanaan, det landet jeg bor i. 38 Men du skal gå til min fars hus og min slekt og finne en kone til sønnen min.» 39 Da sa jeg til min husbond: «Men om nå piken ikke vil følge meg?» 40 Han svarte: «Jeg har vandret for Herrens åsyn. Han skal sende sin engel med deg og la ferden lykkes for deg, så du finner en kone til sønnen min av min slekt og min fars hus. 41 Når du kommer til min slekt, skal du være løst fra eden du har sverget meg. Selv om de ikke vil la deg få henne, er du løst fra den.» 42 Da jeg kom til kilden i dag, sa jeg: «Herre, min husbond Abrahams Gud! Å, om du vil la ferden min lykkes! 43 Her står jeg ved denne kilden. Kommer det nå en ung pike ut for å hente vann, vil jeg si til henne: La meg få litt vann av krukken din! 44 Svarer hun da: Bare drikk du, og jeg skal også hente vann til kamelene dine, så la det være den kvinnen som du, Herre, har bestemt for min husbonds sønn!» 45 Før jeg var ferdig med min stille bønn, kom Rebekka med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp vann. Da sa jeg til henne: «Kjære, la meg få drikke!» 46 Hun skyndte seg, tok krukken ned og sa: «Bare drikk du, og jeg vil også la kamelene dine drikke.» Så drakk jeg, og hun gav også kamelene vann. 47 «Hvem er du datter til?» spurte jeg henne. Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Nakor og Milka.» Da satte jeg ringen i hennes nese og gullbåndene på hennes armer. 48 Og jeg bøyde meg til jorden og tilbad Herren. Jeg priste Herren, min husbond Abrahams Gud, som hadde ført meg på rett vei, så jeg kunne få datter av min husbonds brorsønn til kone for hans sønn. 49 Vil dere nå vise godhet og troskap mot min husbond, så si meg det! Og vil dere ikke, så si meg det også, så jeg vet hva jeg har å holde meg til.
   
50 Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren. Vi kan ingen ting si, verken fra eller til. 51 Se, her har du Rebekka! Ta henne og dra hjem! La din husbonds sønn få henne til kone, som Herren har sagt!» 52 Da Abrahams trell hørte det, bøyde han seg til jorden for Herren. 53 Så tok han fram klær og smykker av sølv og gull og gav dem til Rebekka. Til broren og moren hadde han også kostbare gaver. 54 Siden spiste de og drakk, han og mennene som var med ham, og de ble der natten over.
        Da de stod opp om morgenen, sa han: «La meg nå dra hjem til husbonden min!»
55 Men Rebekkas bror og hennes mor sa: «La piken bli hos oss en tid, ti dager eller så! Siden kan hun fare.» 56 Da svarte han: «Heft meg nå ikke, når Herren har latt ferden lykkes for meg! La meg få dra av gårde, så jeg kan komme hjem til husbonden min!» 57 De sa: «Vi skal rope på piken og spørre henne selv.» 58 Så ropte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, det vil jeg.» 59 Så lot de sin søster Rebekka og fostermoren hennes fare sammen med Abrahams trell og hans menn. 60 De velsignet Rebekka og sa til henne:
        «Måtte du, vår søster, bli
        til tusen titusener!
        Og måtte dine ætlinger ta
        borgene fra sine fiender!»
   
61 Så gjorde Rebekka og pikene hennes seg i stand, satte seg på kamelene og fulgte trellen. Han tok Rebekka med seg og drog av sted.
   
62 Isak var nettopp kommet fra Lakai-Ro’i-brønnen. Han holdt den gang til i Negev. 63 Ved kveldstid tok Isak en tur ut på marken. Da han så opp, ble han med ett vâr noen kameler som kom. 64 Og da Rebekka så opp, fikk hun øye på Isak. Da steg hun ned fra kamelen 65 og spurte trellen: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Trellen svarte: «Det er husbonden min.» Da tok hun sløret og dekket ansiktet. 66 Trellen fortalte nå Isak alt det han hadde utrettet. 67 Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, hans mor. Han tok henne til kone, og han ble glad i henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.