Abrahams siste leveår
1 Abraham tok seg igjen en kone; hun hette Ketura. 2 Med henne fikk han sønnene Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah. 3 Joksjan fikk sønnene Saba og Dedan; og Dedans sønner var asjurerne, letusjerne og le'ummerne. 4 Midjans sønner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Elda'a. Alle disse var Keturas etterkommere.
5 Abraham gav Isak alt det han eide. 6 Men han gav også gaver til de sønnene han hadde med sine medhustruer. Og mens han ennå var i live, lot han dem flytte bort fra sin sønn Isak og dra østover, til et land i øst.
7 Abrahams levetid ble 175 år. 8 Så utåndet han. Abraham døde i en god alderdom, gammel og mett av dager; og han gikk til sine fedre. 9 Hans sønner Isak og Ismael gravla ham i Makpela-hulen, på jordet til hetitten Efron, Sohars sønn, øst for Mamre, 10 det jordstykket som Abraham hadde kjøpt av hetittene. Der ble han gravlagt sammen med Sara, sin hustru. 11 Etter at Abraham var død, velsignet Gud Isak, sønnen hans. Isak ble boende ved Lakai-Ro'i-brønnen.
Ismaels ætt
12 Dette er ættetavlen til Ismael, den sønnen som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trellkvinne. 13 Dette er navnene på Ismaels sønner, nevnt i den rekkefølge de ble født: Nebajot, Ismaels førstefødte, Kedar, Adbe'el og Mibsam, 14 Misjma, Duma og Massa, 15 Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma. 16 Dette var Ismaels sønner; og det er navnene på dem slik de bor i sine landsbyer og leirer, tolv høvdinger og deres ætter.
17 Ismaels levetid ble 137 år. Så utåndet han. Han døde og gikk til sine fedre. 18 Ismaelittene hadde sine bosteder mellom Havila og Sjur, som ligger øst for Egypt, der veien går til Assyria. De slo seg ned rett imot alle sine brødre.
Esau og Jakob blir født
19 Dette er historien om ætten til Isak, Abrahams sønn. Abraham fikk sønnen Isak. 20 Isak var førti år da han giftet seg med Rebekka, datter av arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban. 21 Isak bad til Herren for sin kone; for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22 Men da fostrene støtte til hverandre i hennes liv, sa hun: «Er det slik, hvorfor har da dette hendt meg?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23 Herren sa til henne:
«To folkeslag er det i ditt liv,
to folk skal skilles helt fra mors liv av.
Det ene blir sterkere enn det andre,
den eldste skal tjene den yngste.»
24 Da tiden kom og hun skulle føde, da var det tvillinger i hennes liv. 25 Den som kom først, var rød, og lodden som en fell over hele kroppen. Ham gav de navnet Esau. 26 Så kom broren; han holdt i Esaus hæl med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
Esau og Jakob
27 Da guttene vokste opp, ble Esau en dyktig jeger, som holdt til ute i marken. Jakob var en fredelig mann, som bodde i telt. 28 Isak holdt mest av Esau, for han ville gjerne ha vilt; men Rebekka var mest glad i Jakob.
29 En gang holdt Jakob på å koke en suppe. Da kom Esau hjem fra marken, trett og sulten. 30 Han sa til Jakob: «La meg få sette til livs noe av det røde du har der; for jeg er helt utkjørt!» Derfor kalte de ham Edom. 31 Men Jakob sa: «Du må først selge meg førstefødselsretten din!» 32 Esau svarte: «Du ser jeg holder på å dø av sult! Hva skal jeg da med førstefødselsretten?» 33 Jakob sa: «Sverg først på det!» Så sverget han og solgte sin førstefødselsrett til Jakob. 34 Jakob gav ham da brød og linsevelling, og han spiste og drakk. Etter måltidet reiste han seg og gikk sin vei. Så lite brydde Esau seg om førstefødselsretten.