Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Abrahams siste leveår
25Abraham tok seg igjen en kone; hun hette Ketura.  2 Med henne fikk han sønnene Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.  3 Joksjan fikk sønnene Saba og Dedan; og Dedans sønner var asjurerne, letusjerne og le’ummerne.  4 Midjans sønner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Elda’a. Alle disse var Keturas etterkommere.
   
 5 Abraham gav Isak alt det han eide.  6 Men han gav også gaver til de sønnene han hadde med sine medhustruer. Og mens han ennå var i live, lot han dem flytte bort fra sin sønn Isak og dra østover, til et land i øst.
   
 7 Abrahams levetid ble 175 år.  8 Så utåndet han. Abraham døde i en god alderdom, gammel og mett av dager; og han gikk til sine fedre.  9 Hans sønner Isak og Ismael gravla ham i Makpela-hulen, på jordet til hetitten Efron, Sohars sønn, øst for Mamre, 10 det jordstykket som Abraham hadde kjøpt av hetittene. Der ble han gravlagt sammen med Sara, sin hustru. 11 Etter at Abraham var død, velsignet Gud Isak, sønnen hans. Isak ble boende ved Lakai-Ro’i-brønnen.
   

Ismaels ætt
12 Dette er ættetavlen til Ismael, den sønnen som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trellkvinne. 13 Dette er navnene på Ismaels sønner, nevnt i den rekkefølge de ble født: Nebajot, Ismaels førstefødte, Kedar, Adbe’el og Mibsam, 14 Misjma, Duma og Massa, 15 Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma. 16 Dette var Ismaels sønner; og det er navnene på dem slik de bor i sine landsbyer og leirer, tolv høvdinger og deres ætter.
   
17 Ismaels levetid ble 137 år. Så utåndet han. Han døde og gikk til sine fedre. 18 Ismaelittene hadde sine bosteder mellom Havila og Sjur, som ligger øst for Egypt, der veien går til Assyria. De slo seg ned rett imot alle sine brødre.
   

Esau og Jakob blir født
19 Dette er historien om ætten til Isak, Abrahams sønn. Abraham fikk sønnen Isak. 20 Isak var førti år da han giftet seg med Rebekka, datter av arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban. 21 Isak bad til Herren for sin kone; for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22 Men da fostrene støtte til hverandre i hennes liv, sa hun: «Er det slik, hvorfor har da dette hendt meg?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23 Herren sa til henne:
        «To folkeslag er det i ditt liv,
        to folk skal skilles helt fra mors liv av.
        Det ene blir sterkere enn det andre,
        den eldste skal tjene den yngste.»
   
24 Da tiden kom og hun skulle føde, da var det tvillinger i hennes liv. 25 Den som kom først, var rød, og lodden som en fell over hele kroppen. Ham gav de navnet Esau. 26 Så kom broren; han holdt i Esaus hæl med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
   

Esau og Jakob
27 Da guttene vokste opp, ble Esau en dyktig jeger, som holdt til ute i marken. Jakob var en fredelig mann, som bodde i telt. 28 Isak holdt mest av Esau, for han ville gjerne ha vilt; men Rebekka var mest glad i Jakob.
   
29 En gang holdt Jakob på å koke en suppe. Da kom Esau hjem fra marken, trett og sulten. 30 Han sa til Jakob: «La meg få sette til livs noe av det røde du har der; for jeg er helt utkjørt!» Derfor kalte de ham Edom. 31 Men Jakob sa: «Du må først selge meg førstefødselsretten din!» 32 Esau svarte: «Du ser jeg holder på å dø av sult! Hva skal jeg da med førstefødselsretten?» 33 Jakob sa: «Sverg først på det!» Så sverget han og solgte sin førstefødselsrett til Jakob. 34 Jakob gav ham da brød og linsevelling, og han spiste og drakk. Etter måltidet reiste han seg og gikk sin vei. Så lite brydde Esau seg om førstefødselsretten.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.