Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
30Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, ble hun misunnelig på søsteren sin og sa til Jakob: «Gi meg barn! Ellers dør jeg.»  2 Jakob ble rasende på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted? Det er han som har nektet deg livsfrukt.»  3 Da sa hun: «Her er slavekvinnen min, Bilha. Gå inn til henne! Hun kan føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne.»  4 Så ga hun ham Bilha, slavekvinnen sin, til kone, og Jakob gikk inn til henne.  5 Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.  6 Da sa Rakel: «Gud har hjulpet meg til min rett. Han har hørt min bønn og gitt meg en sønn!» Derfor kalte hun ham Dan.  7 Siden ble Bilha, Rakels slavekvinne, med barn igjen og fødte Jakob enda en sønn.  8 Da sa Rakel: «Jeg har kjempet gudskamper med min søster, og jeg har vunnet.» Så kalte hun ham Naftali.
   
 9 Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun Silpa, slavekvinnen sin, og ga Jakob til kone. 10 Og Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob en sønn. 11 Da sa Lea: «For en lykke!» Så kalte hun ham Gad. 12 Leas slavekvinne Silpa fødte Jakob enda en sønn. 13 Da sa Lea: «Lykkelig er jeg! For kvinnene vil prise meg lykkelig.» Så kalte hun ham Asjer.
   
14 En dag under hvetehøsten gikk Ruben ut på marken. Der fant han alruner, og han tok dem med til moren, Lea. Da sa Rakel til Lea: «Gi meg noen av alrunene som sønnen din har funnet!» 15 Lea svarte: «Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du ta alrunene til sønnen min også?» Da sa Rakel: «Får jeg alrunene, kan Jakob ligge med deg i natt.» 16 Da Jakob kom hjem fra marken om kvelden, gikk Lea imot ham og sa: «Det er meg du skal komme til; jeg har kjøpt deg for de alrunene som sønnen min fant.» Så lå han med henne den natten. 17 Og Gud hørte Lea, hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn. 18 Da sa Lea: «Gud har gitt meg lønn fordi jeg ga slavekvinnen til mannen min.» Så kalte hun ham Jissakar. 19 Siden ble Lea igjen med barn og fødte Jakob en sjette sønn. 20 Da sa Lea: «Gud har gitt meg en god gave. Denne gangen vil mannen min vise meg respekt, for jeg har født ham seks sønner.» Så kalte hun ham Sebulon. 21 Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina.
   
22 Da husket Gud på Rakel. Han hørte henne og åpnet morslivet hennes 23 så hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min skam.» 24 Hun kalte ham Josef; for hun sa: «Måtte Herren gi meg enda en sønn!»
Hvordan Jakob ble rik
25 Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg få reise hjem til mitt eget land! 26 Gi meg konene og barna mine, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. For du vet hvordan jeg har arbeidet for deg.» 27 Da sa Laban: «Om du bare ville se på meg med velvilje! Spådomstegnene viser meg at det er for din skyld Herren har velsignet meg.» 28 Han fortsatte: «Bestem hva du skal ha i lønn hos meg, så skal jeg gi deg det!» 29 Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har arbeidet for deg, og hva buskapen din er blitt til mens jeg har stelt den. 30 For det lille du hadde før jeg kom, har vokst og blitt til mye. Der jeg satte min fot, har Herren velsignet deg. Men når skal jeg få sørge for mitt eget hus?» 31 Da sa Laban: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Men vil du gjøre som jeg sier, skal jeg fortsette å gjete småfeet ditt og vokte det. 32 I dag vil jeg gå gjennom alt småfeet ditt og skille ut alle de flekkete og spraglete lammene, alle de mørke lammene og de geitene som er flekkete og spraglete. Det skal være min lønn. 33 Når du en dag kommer for å se over lønnen min, skal min ærlighet vitne for meg. Finnes det en geit hos meg som ikke er flekket eller spraglet, eller en sau som ikke er mørk, så er de stjålet.» 34 Da svarte Laban: «Godt! La det bli som du sier.» 35 Men samme dag skilte han ut de bukkene som var stripete og spraglete, alle geitene som var flekkete og spraglete, alle som det var noe hvitt på, og alle de mørke sauene. Og han lot sønnene sine ta vare på dem. 36 Så la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob, mens Jakob gjette resten av småfeet hans.
   
37 Men Jakob fant seg friske kjepper av poppel, mandeltre og lønnetre og flekket barken av dem i striper så den hvite veden ble synlig. 38 Så satte han kjeppene som han hadde flekket barken av, opp i vanntrauene og rennene der småfeet kom for å drikke, like foran dyrene. Dyrene paret seg når de kom for å drikke, 39 og siden småfeet paret seg ved kjeppene, fikk de stripete, flekkete og spraglete unger. 40 Jakob skilte ut sauene, og han lot småfeet vende hodet mot de stripete og mørke dyrene i Labans buskap. Slik skaffet han seg egne flokker som han ikke slapp sammen med småfeet til Laban. 41 Hver gang det var sterke dyr som paret seg, satte Jakob kjepper i vanntrauene, rett foran øynene på dem, for at de skulle pare seg ved kjeppene. 42 Men var det svake dyr, gjorde han det ikke. På den måten fikk Laban de svake dyrene, men Jakob fikk de sterke. 43 Og mannen ble svært rik. Han fikk småfe i mengder, slavekvinner og slaver, kameler og esler.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.