Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jakob flykter fra Laban
31Jakob fikk høre at Labans sønner sa: «Han har tatt alt det far eide. Av det som tilhørte vår far, har han lagt seg til all denne rikdommen.»  2 Jakob så på Labans ansikt at han ikke var den samme mot ham som før.  3 Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, og jeg skal være med deg.»
   
 4 Da sendte Jakob bud etter Rakel og Lea og bad dem komme ut på marken, hvor han var med buskapen sin.  5 Han sa til dem: Jeg ser på ansiktet til deres far at han ikke er den samme mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.  6 Dere vet selv at jeg har tjent deres far av all min kraft.  7 Og så har han bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger. Men Gud lot ham ikke få gjøre meg noe ondt.  8 Når han sa: «De flekkete dyr skal være din lønn,» fikk hele buskapen flekkete unger. Og når han sa: «De stripete skal du ha til lønn,» fikk hele buskapen stripete unger.  9 Slik tok Gud feet fra deres far og gav det til meg. 10 På den tid småfeet paret seg, hadde jeg en drøm. Jeg så at bukkene som sprang på småfeet, var stripete, flekkete og droplete. 11 Og Guds engel sa til meg i drømme: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.» 12 Da sa han: «Se nå fram for deg, så skal du få se at alle bukkene som springer på småfeet, er stripete, flekkete og droplete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg. 13 Jeg er den Gud som du så i Betel, der du salvet en minnestein og avla et løfte for meg. Gjør deg nå ferdig og dra bort fra dette landet, og vend tilbake til ditt hjemland!»
   
14 Da tok Rakel og Lea til orde og sa til ham: «Har vi ennå arv og lodd i vår fars hus? 15 Har han ikke regnet oss for fremmede? Han har jo solgt oss, og han har brukt opp det han fikk for oss. 16 Ja, all den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå bare alt det Gud har sagt deg!»
   
17 Så gjorde Jakob seg ferdig og satte sine barn og koner opp på kamelene. 18 Han tok med seg hele buskapen sin, det feet han hadde skaffet seg i Mesopotamia, og alle de eiendelene han hadde samlet. Nå ville han dra til Isak, sin far, i Kanaan.
   
19 Mens Laban var borte for å klippe sauene sine, stjal Rakel farens husguder. 20 Og Jakob lurte arameeren Laban; for han sa ikke noe til ham om at han ville dra sin vei. 21 Han rømte med alt det han eide. Han gav seg på veien, satte over Eufrat og drog i retning av Gilead-fjellet.
   

Laban følger etter Jakob
22 Den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob hadde rømt. 23 Da tok han med seg frendene sine og satte etter ham sju dagsreiser og nådde ham igjen på Gilead-fjellet. 24 Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: «Ta deg i vare så du ikke sier et vondt ord til Jakob!»
   
25 Da Laban nådde Jakob igjen, hadde han satt opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans frender slo også leir på Gilead-fjellet. 26 Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som om de var hærtatt. 27 Hvorfor rømte du i hemmelighet og lurte meg? Hvorfor sa du det ikke til meg, så jeg kunne følge deg på veien med gledesrop og sang, med håndtromme og lyre? 28 Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Dette var uklokt gjort av deg. 29 Det står i min makt å skade dere. Men deres fars Gud sa til meg i natt: Ta deg i vare så du ikke sier et vondt ord til Jakob! 30 Men når du nå har dratt bort, fordi du lengtet så etter din fars slekt, hvorfor stjal du da husgudene mine?»
   
31 Jakob tok da til orde og sa til Laban: «Jeg var redd. For jeg tenkte du kunne ta døtrene dine fra meg med makt. 32 Men den du finner dine husguder hos, skal miste livet. Se nå etter hva jeg har med meg, mens våre frender er til stede, og ta det som tilhører deg!» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
   
33 Laban gikk inn i Jakobs telt og teltene til Lea og de to trellkvinnene, men fant ikke noe. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt. 34 Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban lette i hele teltet, men fant ingen ting. 35 Da sa Rakel til sin far: «Min herre må ikke ta det ille opp at jeg ikke kan reise meg for ham. For jeg har det på kvinners vis.» Så lette han, men fant ikke husgudene.
   
36 Da ble Jakob harm og kom med anklager mot Laban. Han tok til orde og sa til ham: «Hva ondt har jeg gjort? Hva er min synd, siden du forfølger meg slik? 37 Du har gjennomsøkt alt det jeg eier. Hva fant du som hører til i ditt hus? Legg det fram her for mine og dine frender, så de kan dømme mellom oss to! 38 Nå har jeg vært hos deg i tjue år. Sauene og geitene dine har aldri født for tidlig. Og værene i buskapen din har jeg ikke ett opp. 39 Jeg kom ikke til deg med dyr som var revet i hjel, men godtgjorde skaden selv. Når noe var stjålet, krevde du erstatning av meg, enten det hadde skjedd om dagen eller om natten. 40 Om dagen ble jeg plaget av hete og om natten av kulde; jeg fikk ikke søvn på mine øyne. 41 I tjue år har jeg vært i ditt hus. Fjorten år tjente jeg for dine to døtre og seks år for småfeet ditt; og ti ganger endret du min lønn. 42 Hadde ikke min fars Gud vært med meg, Abrahams Gud og Isaks Redsel, så hadde du sikkert nå sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt strev, og i natt har han felt sin dom.»
   
43 Da tok Laban til orde og sa til Jakob: «Døtrene er mine, barna er mine og buskapen er min. Alt det du ser, er mitt. Hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller barna som de har født? 44 Kom nå, la oss slutte en pakt med hverandre! Den skal være vitne mellom meg og deg.»
   

Jakob og Laban slutter pakt
45 Da tok Jakob en stein og reiste den som en minnestein. 46 Og han sa til frendene sine: «Sank sammen stein!» Så tok de steiner og laget en røys; og de holdt måltid der ved røysen. 47 Laban kalte den Jegar-Sahaduta, og Jakob kalte den Gal-Ed. 48 Laban sa: «Denne røysen skal i dag være vitne mellom meg og deg.» Derfor kalte de den Gal-Ed 49 og Mispa, for han sa: «Herren skal vokte på meg og deg, når vi ikke lenger ser hverandre. 50 Farer du ille med døtrene mine, eller tar du deg andre koner ved siden av dem, så skal du vite at Gud er vitne mellom meg og deg, om det ikke er et menneske til stede.» 51 Da sa Laban til Jakob: «Se, denne steinrøysen og minnesteinen har jeg reist mellom meg og deg! 52 Både røysen og steinen skal være vitner på at jeg ikke drar forbi dem til deg, og at du ikke kommer forbi dem til meg for å gjøre noe ondt. 53 Abrahams Gud og Nakors Gud, han som var deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Så sverget Jakob ved sin far Isaks Redsel. 54 Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og bad sine frender til måltid. De spiste og ble natten over på fjellet.
   
55 Morgenen etter stod Laban tidlig opp. Han kysset døtrene sine og barna deres og velsignet dem. Så fór han hjem igjen.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.