Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Sikem og Dina
34Dina, datteren som Jakob hadde fått med Lea, gikk en gang ut for å se til pikene i landet.  2 Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen der i landet, fikk se Dina. Han tok henne og lå med henne og krenket henne.  3 Da ble hans hjerte bundet til Dina, Jakobs datter. Han ble glad i den unge piken og talte vennlig til henne.  4 Siden sa Sikem til Hamor, sin far: «La meg få denne piken til kone!»  5 Jakob fikk høre at Sikem hadde krenket Dina, hans datter. Sønnene var ute i marken med buskapen, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
   
 6 Hamor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å snakke med ham.  7 Da Jakobs sønner fikk høre det, kom de hjem fra marken. De var forbitret og fulle av harme. For det var en skjenselsdåd Sikem hadde gjort mot Israel da han lå med Jakobs datter. Slikt skulle aldri skje!  8 Hamor snakket med dem og sa: «Sikem, min sønn, er bundet til datteren deres med hele sin sjel. La ham få henne til kone!  9 La oss komme i svogerskap med hverandre! Gi oss døtrene deres, og ta selv våre døtre til ekte! 10 Slå dere ned hos oss, så skal landet ligge åpent for dere. Her kan dere bo og dra fritt omkring og skaffe dere eiendom.» 11 Sikem sa til hennes far og hennes brødre: «Om dere bare kan godta meg, så skal jeg gi dere det dere ber om! 12 Krev en høy brudesum og en stor gave av meg! Jeg skal gi det dere vil ha, bare jeg får piken til kone.»
   
13 Da gav Jakobs sønner Sikem og hans far Hamor et svikefullt svar, fordi han hadde krenket deres søster Dina. 14 De sa til dem: «Dette kan vi ikke gjøre. Å gi vår søster til en uomskåret mann, det ville være en skam for oss. 15 Bare på ett vilkår kan vi gjøre som dere vil: at dere blir som vi og lar alle menn hos dere omskjære. 16 Da skal vi gi dere våre døtre og selv ta døtrene deres til ekte, og bo sammen med dere, så vi blir ett folk. 17 Men vil dere ikke høre på oss og la dere omskjære, så tar vi vår søster og drar bort.» 18 Både Hamor og hans sønn Sikem syntes godt om det de sa. 19 Den unge mannen drygde ikke med å gjøre dette. For han var glad i Jakobs datter, og det var han som var den fremste i hele sin fars hus.
   
20 Så gikk Hamor og Sikem, hans sønn, til porten i byen sin og sa til mennene i byen: 21 «Disse menn er vennligsinnet mot oss. La dem bo her i landet og dra fritt omkring i det! Landet er jo vidt nok for dem på alle kanter. Vi vil ta deres døtre til ekte og gi dem døtrene våre. 22 Men bare på ett vilkår vil mennene rette seg etter oss og bo sammen med oss, så vi blir ett folk: Alle menn hos oss må la seg omskjære, likesom de er omskåret selv. 23 Deres buskap og eiendom, alt feet de har, blir jo vårt, bare vi gjør som de vil, så de slår seg ned hos oss.» 24 Da adlød de Hamor og Sikem, hans sønn, alle som hørte til i hans by. De lot seg omskjære, alle menn som hørte hjemme der i byen.
   
25 Men den tredje dagen, mens de ennå var syke, tok de to Jakobs-sønnene Simeon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd, trengte seg uhindret inn i byen og slo alle mannfolk i hjel. 26 De drepte også Hamor og Sikem, sønnen hans, med sverd. Så tok de Dina ut av Sikems hus og drog bort. 27 Siden kom Jakobs sønner over de falne og plyndret byen, fordi de hadde krenket deres søster. 28 De tok deres småfe og storfe og esler, både det som var i byen og det som var ute på marken. 29 Alt deres gods og alle deres kvinner og barn førte de bort som bytte; alt som var i husene, ranet de.
   
30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har gjort meg stor skade ved å bringe meg i vanry hos dem som bor i landet, hos kanaaneerne og perisittene. Jeg rår jo bare over en liten flokk. Samler de seg imot meg, kommer de til å slå meg, så både jeg og mitt hus går til grunne.» 31 Men de svarte: «Skulle han få behandle vår søster som en skjøge?»
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.