Sikem og Dina
1 Dina, datteren som Jakob hadde fått med Lea, gikk en gang ut for å se til pikene i landet. 2 Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen der i landet, fikk se Dina. Han tok henne og lå med henne og krenket henne. 3 Da ble hans hjerte bundet til Dina, Jakobs datter. Han ble glad i den unge piken og talte vennlig til henne. 4 Siden sa Sikem til Hamor, sin far: «La meg få denne piken til kone!» 5 Jakob fikk høre at Sikem hadde krenket Dina, hans datter. Sønnene var ute i marken med buskapen, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
6 Hamor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å snakke med ham. 7 Da Jakobs sønner fikk høre det, kom de hjem fra marken. De var forbitret og fulle av harme. For det var en skjenselsdåd Sikem hadde gjort mot Israel da han lå med Jakobs datter. Slikt skulle aldri skje! 8 Hamor snakket med dem og sa: «Sikem, min sønn, er bundet til datteren deres med hele sin sjel. La ham få henne til kone! 9 La oss komme i svogerskap med hverandre! Gi oss døtrene deres, og ta selv våre døtre til ekte! 10 Slå dere ned hos oss, så skal landet ligge åpent for dere. Her kan dere bo og dra fritt omkring og skaffe dere eiendom.» 11 Sikem sa til hennes far og hennes brødre: «Om dere bare kan godta meg, så skal jeg gi dere det dere ber om! 12 Krev en høy brudesum og en stor gave av meg! Jeg skal gi det dere vil ha, bare jeg får piken til kone.»
13 Da gav Jakobs sønner Sikem og hans far Hamor et svikefullt svar, fordi han hadde krenket deres søster Dina. 14 De sa til dem: «Dette kan vi ikke gjøre. Å gi vår søster til en uomskåret mann, det ville være en skam for oss. 15 Bare på ett vilkår kan vi gjøre som dere vil: at dere blir som vi og lar alle menn hos dere omskjære. 16 Da skal vi gi dere våre døtre og selv ta døtrene deres til ekte, og bo sammen med dere, så vi blir ett folk. 17 Men vil dere ikke høre på oss og la dere omskjære, så tar vi vår søster og drar bort.» 18 Både Hamor og hans sønn Sikem syntes godt om det de sa. 19 Den unge mannen drygde ikke med å gjøre dette. For han var glad i Jakobs datter, og det var han som var den fremste i hele sin fars hus.
20 Så gikk Hamor og Sikem, hans sønn, til porten i byen sin og sa til mennene i byen: 21 «Disse menn er vennligsinnet mot oss. La dem bo her i landet og dra fritt omkring i det! Landet er jo vidt nok for dem på alle kanter. Vi vil ta deres døtre til ekte og gi dem døtrene våre. 22 Men bare på ett vilkår vil mennene rette seg etter oss og bo sammen med oss, så vi blir ett folk: Alle menn hos oss må la seg omskjære, likesom de er omskåret selv. 23 Deres buskap og eiendom, alt feet de har, blir jo vårt, bare vi gjør som de vil, så de slår seg ned hos oss.» 24 Da adlød de Hamor og Sikem, hans sønn, alle som hørte til i hans by. De lot seg omskjære, alle menn som hørte hjemme der i byen.
25 Men den tredje dagen, mens de ennå var syke, tok de to Jakobs-sønnene Simeon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd, trengte seg uhindret inn i byen og slo alle mannfolk i hjel. 26 De drepte også Hamor og Sikem, sønnen hans, med sverd. Så tok de Dina ut av Sikems hus og drog bort. 27 Siden kom Jakobs sønner over de falne og plyndret byen, fordi de hadde krenket deres søster. 28 De tok deres småfe og storfe og esler, både det som var i byen og det som var ute på marken. 29 Alt deres gods og alle deres kvinner og barn førte de bort som bytte; alt som var i husene, ranet de.
30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har gjort meg stor skade ved å bringe meg i vanry hos dem som bor i landet, hos kanaaneerne og perisittene. Jeg rår jo bare over en liten flokk. Samler de seg imot meg, kommer de til å slå meg, så både jeg og mitt hus går til grunne.» 31 Men de svarte: «Skulle han få behandle vår søster som en skjøge?»