Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jakob i Betel
35Gud sa til Jakob: «Bryt opp, dra til Betel og slå deg ned der! Der skal du bygge et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet for din bror Esau.»  2 Da sa Jakob til husfolket sitt og til alle dem som var med ham: «Få bort de fremmede guder som finnes hos dere, rens dere og skift klær!  3 Så skal vi bryte opp og dra til Betel. Der vil jeg bygge et alter for Gud, som hørte min bønn da jeg var i fare, og som var med meg på min ferd.»  4 Da lot de Jakob få alle de fremmede gudene de hadde hos seg, og ringene som de hadde i ørene. Og Jakob gravde det ned under den eika som står ved Sikem.  5 Så brøt de opp, og en redsel fra Gud kom over byene der omkring, så ingen forfulgte Jakobs sønner.
   
 6 Jakob kom til Lus i Kanaan – nå heter stedet Betel – både han og alt folket som var med ham.  7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet for sin bror.  8 Da døde Debora, Rebekkas fostermor, og hun ble gravlagt nedenfor Betel, under den store eika; den ble kalt Gråte-eika.
   
 9 Gud åpenbarte seg enda en gang for Jakob, etter at han var kommet hjem fra Mesopotamia, og velsignet ham. 10 Gud sa til ham:
        «Ditt navn er Jakob.
        Men nå skal du ikke lenger hete Jakob;
        Israel skal være ditt navn.»
        Slik fikk han navnet Israel.
11 Så sa Gud til ham:
        «Jeg er Gud Den Allmektige.
        Vær fruktbar og bli tallrik!
        Et folk, ja, mange folkeslag
        skal stamme fra deg,
        og konger skal ha sitt opphav i deg.
   
12 Det landet jeg har gitt
        til Abraham og Isak,
        det landet gir jeg deg
        og ætten din etter deg.»
   
13 Så fór Gud opp fra ham, fra det stedet hvor han hadde talt med ham. 14 Jakob reiste en minnestein på dette stedet, en minnestøtte av stein. Han øste drikkoffer på den og helte olje over den. 15 Og Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
   

Rakels død
16 Så brøt de opp fra Betel. Da de ennå hadde et stykke igjen til Efrat, fødte Rakel et barn. Det var en hard fødsel. 17 Mens hun lå i harde fødselsveer, sa jordmoren til henne: «Frykt ikke! For også denne gangen får du en sønn.» 18 Med det samme hun utåndet – for det kostet henne livet – gav hun ham navnet Ben’oni. Men faren kalte ham Benjamin. 19 Rakel døde og ble gravlagt ved veien til Efrat, det er Betlehem. 20 Og Jakob reiste en minnestein på hennes grav. Det er Rakels gravstein, som står der den dag i dag.
   
21 Så brøt Israel opp igjen og slo opp sitt telt bortenfor Migdal-Eder. 22 Mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk av sted og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk vite det.
   

Jakobs sønner. Isaks død
Jakob hadde nå tolv sønner. 23 Leas sønner var Ruben, Jakobs eldste sønn, Simeon, Levi, Juda, Jissakar og Sebulon. 24 Rakels sønner var Josef og Benjamin. 25 Sønnene til Bilha, Rakels trellkvinne, var Dan og Naftali. 26 Og sønnene til Silpa, Leas trellkvinne, var Gad og Asjer. Dette var de sønnene Jakob fikk i Mesopotamia.
   
27 Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba – som nå heter Hebron – der Abraham og Isak hadde holdt til. 28 Isaks levetid ble 180 år. 29 Så drog Isak sitt siste åndedrag og døde. Han gikk til sine fedre, gammel og mett av dager. Hans sønner, Esau og Jakob, gravla ham.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.