Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Josef og brødrene hans
37Jakob ble boende i Kanaan, det landet hans far hadde bodd i som innflytter.  2 Dette er historien om Jakobs ætt.
        Da Josef var sytten år, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Alt det onde han hørte om dem, gikk han til faren med.
 3 Israel var mer glad i Josef enn i alle de andre sønnene sine, fordi han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en sid kjortel med lange ermer til ham.  4 Men da brødrene så at faren holdt mer av ham enn av alle de andre sønnene sine, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham.
   
 5 En gang hadde Josef en drøm, som han fortalte til brødrene sine, og da begynte de å hate ham enda mer.  6 Han sa til dem: «Nå skal dere høre hva jeg har drømt!  7 Jeg syntes vi var ute på åkeren og bandt kornband. Med ett reiste mitt kornband seg opp og ble stående, mens kornbandene deres stilte seg omkring og bøyde seg for mitt.»  8 Da sa brødrene til ham: «Du skal kanskje være vår konge og rå over oss?» Og så hatet de ham enda mer for drømmene og historiene hans.  9 Siden hadde han enda en drøm, som han fortalte til brødrene sine. «Nå har jeg hatt enda en drøm,» sa han. «Solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» 10 Da han fortalte det til faren og brødrene, skjente faren på ham og sa: «Hva er det nå du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?» 11 Brødrene ble misunnelige på ham, men faren bevarte dette i sitt minne.
   
12 En dag gikk brødrene av sted for å gjete farens småfe ved Sikem. 13 Da sa Israel til Josef: «Du vet at brødrene dine gjeter ved Sikem. Kom, jeg vil sende deg til dem.» «Javel,» svarte han. 14 Da sa faren: «Gå og se hvordan det står til med brødrene dine og småfeet; kom så tilbake og fortell meg det!» Så sendte Jakob ham av sted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem.
   
15 Mens han nå vanket omkring på marken, møtte han en mann. «Hva leter du etter?» spurte mannen. 16 «Jeg leter etter brødrene mine,» svarte han. «Kjære, si meg hvor de gjeter!» 17 Mannen sa: «De har nok dratt herfra, for jeg hørte de sa: Kom, så går vi til Dotan!» Josef gikk da etter brødrene sine og fant dem i Dotan. 18 De så ham langt borte; og før han var kommet fram til dem, satte de seg fore å drepe ham. 19 De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren! 20 Nå tar vi og slår ham i hjel! Så kaster vi ham ned i en av brønnene her og sier at et villdyr har ett ham opp. Og så får vi se hva det blir av drømmene hans!»
   
21 Men da Ruben hørte det, ville han redde Josef ut av hendene på dem og sa: «Vi må ikke ta livet av ham!» 22 Og Ruben sa videre: «La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ødemarken, men legg ikke hånd på ham!» Dette sa han for å berge ham ut av hendene på dem og få ham med hjem igjen til faren. 23 Da nå Josef kom bort til brødrene sine, rev de kjortelen av ham – kjortelen med de lange ermene – som han hadde på seg. 24 Så tok de og kastet ham ned i brønnen. Den var tom; det fantes ikke vann i den.
   
25 Så satte de seg ned for å få seg mat. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter, som kom fra Gilead. De førte gummi, balsam og harpiks med seg på kamelene sine og var på vei til Egypt. 26 Da sa Juda til brødrene sine: «Hva gagn er det i at vi slår vår bror i hjel og dekker over drapet? 27 Kom, så selger vi ham til ismaelittene uten å legge hånd på ham! Han er jo vår kjødelige bror.» Og brødrene gjorde som han sa. 28 Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen. Så solgte de ham til ismaelittene for tjue sekel sølv; og de tok ham med seg til Egypt.
   
29 Da Ruben kom tilbake til brønnen og fikk se at Josef ikke var der, flerret han klærne sine. 30 Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er ikke der! Hvor skal jeg nå gjøre av meg?»
   
31 Så slaktet de en bukk, tok Josefs kjortel og dyppet den i blodet. 32 Kjortelen med de lange ermene sendte de hjem til faren og sa: «Denne har vi funnet. Se etter om det ikke er kjortelen til sønnen din!» 33 Da han hadde undersøkt den, sa han: «Det er min sønns kjortel. Et udyr har ett ham opp. Josef er sikkert revet i hjel!» 34 Så flerret Jakob klærne sine, bandt sørgeplagg om hoftene og sørget over sønnen sin i lange tider. 35 Alle sønnene og døtrene kom for å trøste ham. Men han ville ikke la seg trøste. «Med sorg går jeg ned til min sønn i dødsriket,» sa han. Og faren gråt over sønnen sin.
   
36 Men midjanittene solgte Josef i Egypt til Potifar, som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.