Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Juda og Tamar
38På den tid drog Juda bort fra brødrene sine og slo seg ned hos en mann i Adullam som hette Hira.  2 Der fikk Juda se datteren til en kanaaneer som hette Sjua. Han tok henne til kone og levde sammen med henne.  3 Hun ble med barn og fikk en sønn, som hun kalte Er.  4 Så ble hun med barn igjen og fødte en sønn; hun kalte ham Onan.  5 Siden fikk hun enda en sønn og kalte ham Sjela. Da han ble født, var Juda i Kesib.
   
 6 Juda tok en kone til Er, sin eldste sønn. Hun hette Tamar.  7 Men Er, Judas eldste sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren lot ham dø.  8 Da sa Juda til Onan: «Ta din brors kone hjem til deg, gift deg med henne i din brors sted, så du kan skaffe din bror etterkommere.»  9 Men Onan visste at barna ikke skulle høre ham til. Når han hadde omgang med sin brors kone, lot han sæden gå til spille på jorden, for at broren ikke skulle få etterkommere. 10 Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø. 11 Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: «Nå må du bo som enke i din fars hus, til min sønn Sjela blir voksen.» For han tenkte: «Kanskje han også kommer til å dø likesom brødrene hans.» Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.
   
12 Lang tid etter døde Sjuas datter, konen til Juda. Da sørgetiden var over, gikk Juda opp til Timna, til dem som klipte sauene hans, og hans venn Hira fra Adullam var med ham. 13 Tamar fikk vite at hennes svigerfar var på vei opp til Timna for å klippe sauene sine. 14 Da tok hun av seg enkeklærne og hadde på seg et slør som hun hyllet seg inn i. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, på veien til Timna. For hun så at Sjela var blitt voksen, men likevel var hun ikke blitt hans kone.
   
15 Da Juda fikk øye på henne, tenkte han at det var en skjøge; for hun hadde dekket ansiktet. 16 Han tok av fra veien, gikk bort til henne og sa: «Kom, la meg få ligge med deg!» For han visste ikke at det var hans sønnekone. Hun sa: «Hva gir du meg hvis du får ligge med meg?» 17 Han svarte: «Jeg skal sende deg et kje av buskapen min.» Da sa hun: «Så gi meg et pant til du får sendt det!» 18 «Hva skal jeg gi deg i pant?» spurte han. Hun svarte: «Seglet og snoren, og staven du har i hånden.» Han gav henne det. Så fikk han ligge med henne, og hun ble med barn. 19 Hun stod opp og gikk sin vei. Så tok hun av seg sløret og hadde på seg enkeklærne.
   
20 Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam og ville få igjen pantet av kvinnen. Men han fant henne ikke. 21 Da spurte han folk der på stedet: «Hvor er tempelskjøgen i Enajim, hun som satt ved veien?» De svarte: «Det har ikke vært noen skjøge her.» 22 Så gikk han tilbake til Juda og sa: «Jeg fant henne ikke, og folk på stedet sa til og med at det ikke hadde vært noen skjøge der.» 23 Da sa Juda: «La henne bare beholde pantet, så vi ikke får skam av dette! Jeg har jo sendt henne kjeet, men du fant henne ikke.»
   
24 Omkring tre måneder senere kom folk og sa til Juda: «Tamar, din sønnekone, har drevet hor og er blitt med barn.» Da sa Juda: «Før henne ut, hun skal brennes!» 25 Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar: «Den mannen som eier disse tingene, han er far til mitt barn. Se etter hvem det er som eier dette seglet og snoren og staven!» sa hun. 26 Da Juda hadde sett på dem, sa han: «Hun er i sin gode rett mot meg, fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sjela.» Siden hadde han ikke omgang med henne.
   
27 Da det led mot den tiden da hun skulle føde, viste det seg at det var tvillinger i hennes liv. 28 Under fødselen stakk den ene fram en hånd. Jordmoren tok en rød tråd, bandt den om hånden og sa: «Han kom først.» 29 Men så trakk han hånden tilbake, og hans bror kom fram. Da sa hun: «Hvordan er det du bryter deg fram?» Derfor kalte de ham Peres. 30 Så kom broren, han som hadde den røde tråden om hånden. Ham kalte de Serah.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.