Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Josefs beger i Benjamins sekk
44Siden sa Josef til sin husholder: «Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan få med seg, og legg pengene fra hver av dem oppå kornet!  2 Legg så mitt beger, sølvbegeret, øverst i sekken til den yngste, sammen med kornpengene hans!» Og han gjorde som Josef sa.  3 Neste morgen, da det lysnet av dag, fikk mennene fare av sted med eslene sine.
   
 4 Men de var ikke kommet langt utenfor byen før Josef sa til sin husholder: «Sett etter mennene! Og når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor gjengjelder dere godt med ondt? Hvorfor har dere stjålet sølvbegeret mitt?  5 Det er jo det begeret som min herre drikker av, og som han bruker til å spå med. Dette var dårlig gjort av dere!»  6 Da husholderen tok dem igjen, sa han dette til dem.  7 «Hvorfor taler du slik, min herre?» spurte de. «Gud fri og bevare dine tjenere fra å gjøre noe slikt!  8 Du ser, de pengene vi fant øverst i sekkene våre, hadde vi med oss tilbake til deg fra Kanaan. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?  9 Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres treller.» 10 Han svarte: «Vel, la det bli som dere sier! Den det finnes hos, skal være min trell; men dere andre skal være uten skyld.» 11 Så skyndte de seg og løftet sekkene ned på jorden og åpnet hver sin sekk. 12 Husholderen undersøkte dem, begynte med den eldste og endte med den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk. 13 Da flerret de klærne sine, lesset på hver sitt esel og vendte tilbake til byen.
   
14 Da Juda og brødrene kom inn i Josefs hus, var han der ennå. Og de kastet seg til jorden for ham. 15 Da sa Josef til dem: «Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at jeg kan finne ut det som er skjult?» 16 «Hva skal vi svare, herre?» sa Juda. «Hva kan vi si, og hvordan kan vi vise at vi er uskyldige når Gud har funnet skyld hos dine tjenere? Se, vi er dine treller, herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.» 17 Men Josef sa: «Gud fri meg fra å gjøre slikt! Den som hadde begeret, han skal være min trell; men dere andre kan dra hjem til deres far i fred.»
   
18 Da gikk Juda fram for ham og sa: Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord til deg, og bli ikke harm på meg! Du er jo som farao selv. 19 Du spurte dine tjenere, herre: «Har dere far eller noen bror?» 20 Da svarte vi: «Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som han fikk på sine gamle dager. Denne gutten hadde en bror, men han er død. Nå er han alene igjen etter sin mor, og faren er så glad i ham.» 21 Du sa til dine tjenere: «Før ham hit til meg, så jeg får se ham med egne øyne!» 22 Da sa vi til deg, herre: «Gutten kan ikke forlate sin far; for gjør han det, kommer faren til å dø.» 23 Men du sa til dine tjenere: «Kommer ikke den yngste broren med dere hit, vil jeg ikke se dere mer for mine øyne.» 24 Da vi så kom hjem til vår far, din tjener, fortalte vi ham hva du hadde sagt, herre. 25 «Dra av sted igjen,» sa far, «og kjøp litt korn til oss!» 26 Da svarte vi: «Nei, det kan vi ikke gjøre. Men dersom vår yngste bror blir med oss, da skal vi dra dit ned. For vi kan ikke komme mannen for øye uten at vår yngste bror er med.» 27 Da sa vår far, din tjener, til oss: «Dere vet at jeg fikk to sønner med samme kone. 28 Den ene ble borte for meg. Jeg sa: Han er sikkert revet i hjel, og jeg har ikke sett ham siden. 29 Tar dere nå denne også fra meg, og kommer han ut for en ulykke, da sender dere meg, gammel og grå, med sorg ned i dødsriket.» 30 Min far, din tjener, er bundet til gutten med hele sin sjel. Skal jeg nå komme hjem til ham uten at vi har gutten med oss, 31 så blir det hans død, med det samme han ser at gutten ikke er med. Vi kommer til å sende vår far, din tjener, gammel og grå, med sorg ned i dødsriket. 32 For jeg, din tjener, tok på meg å svare for gutten hos min far. Jeg sa: «Kommer jeg ikke hjem igjen til deg med ham, skal jeg stå i skyld til deg alle mine dager.» 33 La derfor meg bli igjen istedenfor gutten og være din trell, herre! La ham fare hjem igjen sammen med brødrene sine! 34 For hvordan kunne jeg komme hjem til far når gutten ikke var med? Jeg orket ikke å se på den sorg som da ville ramme min far.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.