Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jakob og hans sønner hos farao
47Josef gikk og fortalte dette til farao. Han sa: «Min far og mine brødre er kommet fra Kanaan med sitt småfe og storfe og alt det de eier; nå er de i Gosen.»  2 Så tok han ut fem av sine brødre og førte dem fram for farao.  3 Farao sa til brødrene: «Hva har dere til levevei?» De svarte ham: «Dine tjenere er gjetere, vi som våre fedre.  4 Vi er kommet for å bo en tid her i landet. Dine tjenere hadde ikke beite for buskapen sin; for uåret er hardt i Kanaan. La derfor dine tjenere få bo i Gosen!»  5 Da sa farao til Josef: «Når din far og dine brødre er kommet til deg,  6 ligger hele Egypt åpent for deg. La din far og dine brødre bo i den beste delen av landet! De kan slå seg ned i Gosen. Og vet du at det finnes dyktige folk blant dem, så sett dem til å ha det øverste tilsyn med min buskap!»
   
 7 Josef hentet sin far Jakob og førte ham fram for farao, og Jakob hilste ham.  8 «Hvor langt oppe i årene er du?» spurte farao.  9 Jakob svarte: «I 130 år har jeg vandret omkring i fremmed land. Få og vonde har mine leveår vært. De har vært færre enn årene mine fedre levde som fremmede.» 10 Så tok Jakob farvel med farao og gikk bort fra ham.
   
11 Josef lot da faren og brødrene bosette seg i Egypt. Han gav dem jord i Ramses-bygden, den beste delen av landet, som farao hadde sagt ham. 12 Og Josef sørget for brød til sin far, sine brødre og hele sin fars hus og gav dem i forhold til barnetallet.
   

Josefs styre i Egypt
13 Det fantes ikke brød i hele landet; for uåret var svært hardt. Både Egypt og Kanaan var utmattet av hungersnøden. 14 Josef samlet da alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan; han fikk dem for kornet som folk kjøpte. Og Josef brakte pengene til faraos hus. 15 Men da det var slutt med pengene både i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss brød! Skal vi dø for øynene på deg? Vi har ikke mer penger.» 16 Josef svarte: «Kom hit med buskapen deres, så skal jeg gi dere brød for feet, hvis dere ikke har mer penger!» 17 Da kom de til Josef med buskapen sin, og han gav dem brød for hestene, småfeet, storfeet og eslene. Slik sørget han for dem med brød det året, og for det fikk han hele deres buskap.
   
18 Så gikk året til ende, og året etter kom de til ham og sa: «Herre, vi vil ikke skjule for deg at det er slutt med pengene. Og buskapen vår har du også fått. Nå har vi ikke annet igjen å by deg, herre, enn oss selv og vår jord. 19 Hvorfor skal vi gå til grunne for øynene på deg, både vi og vår jord? Kjøp oss og jordveien vår for brød, så skal vi med vår jord være treller under farao! Gi oss såkorn, så vi berger livet, og jorden ikke legges øde!»
   
20 Josef kjøpte opp for farao all jorden i Egypt. Egypterne solgte sin jord, alle som én, for hungersnøden hvilte tungt på dem. Landet ble faraos eiendom. 21 Og folket gjorde han til treller for farao, fra den ene ende av Egypt til den andre. 22 Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for prestene hadde faste inntekter fra farao, og de levde av det som han gav dem. Derfor solgte de ikke sin jord.
   
23 Josef sa til folket: «Nå har jeg kjøpt for farao både dere og jorden deres. Her har dere korn; så åkrene til! 24 Av avlingen skal dere la farao få en femtedel. Fire femtedeler skal dere selv ha til såkorn og til mat for dere og for husstandene og barna deres.» 25 Da svarte de: «Du har berget vårt liv. Vil du bare vise godvilje mot oss, skal vi være faraos treller.» 26 Så gjorde Josef dette til en lov som gjelder den dag i dag for jorden i Egypt, at farao skulle ha en femtedel av avlingen. Bare prestenes jord kom ikke under farao.
   

Jakobs siste vilje
27 Israelittene ble boende i Egypt, i Gosen. Der skaffet de seg eiendom. De var fruktbare og ble meget tallrike. 28 Jakob levde 17 år i Egypt. Hans levetid ble 147 år. 29 Da det led mot den tid da Israel skulle dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa til ham: «Har du godvilje for meg, så legg din hånd i fanget mitt og lov meg å vise meg den godhet og trofasthet at du ikke gravlegger meg i Egypt! 30 Når jeg går til hvile hos mine fedre, før meg da bort fra Egypt og legg meg i deres grav!» «Jeg skal gjøre som du sier,» svarte Josef. 31 Da sa Jakob: «Gi meg din ed på det!» Han gav ham sin ed. Så bøyde Israel seg over hodegjerdet i bønn.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.