Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Første Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jakobs velsignelse 49Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg fortelle hva som skal hende dere i dager som kommer: 2 Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner, hør på Israel, deres far! 3 Ruben, du er min førstefødte, min kraft og den første frukt av min manndom, størst i heder, størst i makt. 4 Men du bruser over som vannet, derfor skal du ikke ha noe fortrinn. For da du steg opp i din fars seng, vanæret du den – i mitt leie steg han opp. 5 Simon og Levi er brødre. Våpnene deres er redskap for vold. 6 Min sjel, møt ikke i deres råd! Min ære, vær ikke med i deres forsamling! For i sinne drepte de menn, egenrådig skamskar de okser. 7 Forbannet er sinnet deres, for det er kraftig, og raseriet, for det er voldsomt! Jeg vil splitte dem i Jakob og spre dem ut i Israel. 8 Juda, deg priser dine brødre, du har hånden på fiendens nakke, din fars sønner bøyer seg for deg. 9 Juda er en løveunge! Fra byttet reiser du deg opp, min sønn. Han legger seg til ro og strekker seg som en løve, som en løvinne – hvem vekker ham? 10 Septer skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til han som eier den, kommer, han som folkene skal lyde. 11 Han binder eselet i vinstokken, eselfolen ved den edle ranken. Han vasker klærne sine i vin, kjortelen i drueblod. 12 Øynene hans er mørkere enn vin, tennene hvitere enn melk. 13 Sebulon bor ved havets kyst, kysten der skipene legger til, hans grense går til Sidon. 14 Jissakar er et velbygd esel som ligger mellom to kløvkurver. 15 Han så at det var godt å hvile, og at landet var vakkert. Da bøyde han nakken under byrden og ble en ufri slave. 16 Dan skal dømme folket sitt som en av Israels stammer. 17 Dan skal være en slange ved veien, en giftig slange på stien som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover. 18 – Jeg venter på din frelse, Herre. 19 Gad blir angrepet av røverflokker, men angriper selv og forfølger dem. 20 Fra Asjer kommer det god mat, han setter fram kongelige retter. 21 Naftali er en hind som løper fritt; han taler vakre ord. 22 Josef er et ungt frukttre, et ungt frukttre ved kilden; greinene klatrer opp etter muren. 23 Bueskytterne gjør ham bitter, de skyter på ham og angriper ham. 24 Men buen hans er stødig, armer og hender er smidige takket være Jakobs Mektige, han som er gjeteren, Israels Klippe, 25 din fars Gud, han som hjelper deg, Den veldige, han som velsigner deg med velsignelse fra himmelen der oppe, med velsignelse fra dypet der nede, med velsignelse fra bryst og morsliv. 26 Din fars velsignelser er rikere enn velsignelsene til de evige fjell, enn herligheten til de eldgamle høyder. La dem komme over Josefs hode, over issen til ham som er fyrste blant sine brødre! 27 Benjamin er en jagende ulv. Om morgenen eter han sitt rov, om kvelden deler han byttet. 28 Dette er alle Israels stammer, tolv i tallet, og dette sa deres far til dem. Han velsignet dem og ga hver av dem en egen velsignelse. Jakob dør og blir gravlagt 29 Jakob ga dem denne befalingen: «Nå skal jeg bli forent med mitt folk. Gravlegg meg da hos fedrene mine i hulen på hetitten Efrons mark! 30 Det er den hulen som er på Makpela-marken, øst for Mamre i Kanaan, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron for å ha til gravsted. 31 Der gravla de Abraham og Sara, hans kone; der gravla de Isak og Rebekka, hans kone; og der gravla jeg Lea. 32 Marken og hulen der er kjøpt fra hetittene.» 33 Da Jakob hadde gitt sønnene sine denne befalingen, trakk han føttene opp i sengen. Så utåndet han og ble forent med sitt folk. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
22. mars 2023
20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. ... Vis hele teksten
20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel– det betyr: Gud med oss. 24Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
20Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. ... Vis hele teksten
20Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. 21Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» 22Alt dette hende så det skulle oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten: 23Sjå, møya skal bli med barn og føda ein son, og dei skal gje han namnet Immanuel– det tyder: Gud med oss. 24Då Josef vakna frå søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde bode han og tok Maria heim til seg som kona si 25og levde ikkje saman med henne før ho hadde fødd son sin. Og han gav han namnet Jesus.
20Muhto go Josef lei mearridan dahkat nu, de Hearrá eŋgel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: “Josef, Davida bárdni, ale bala váldimis Maria áhkkán, dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoiŋŋas. ... Vis hele teksten
20Muhto go Josef lei mearridan dahkat nu, de Hearrá eŋgel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: “Josef, Davida bárdni, ale bala váldimis Maria áhkkán, dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoiŋŋas. 21Son riegádahttá bártni, ja don galggat bidjat bárdnái namman Jesus, dasgo son beastá iežas álbmoga sin suttuin.” 22Buot dát dáhpáhuvai vai ollašuvvá dat maid Hearrá lei cealkán profehta bokte: 23Geahča, nieida šaddá máná vuostá ja riegádahttá bártni, ja sutnje biddjojuvvo namman Immanuel – dat mearkkaša: Ipmil lea minguin. 24Go Josef gohccái nahkáriin, de son dagai nugo Hearrá eŋgel lei gohččon, ja válddii Maria áhkkán. 25Son ii eallán suinna ovdal go Maria lei riegádahttán bártni. Josef bijai bárdnái namman Jesus.