Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jakobs velsignelse
49Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg fortelle hva som skal hende dere i dager som kommer:
          
   
 2 Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner,
          hør på Israel, deres far!
          
   
 3 Ruben, du er min førstefødte,
          min kraft og den første frukt av min manndom,
          størst i heder, størst i makt.
          
   
 4 Men du bruser over som vannet,
          derfor skal du ikke ha noe fortrinn.
          For da du steg opp i din fars seng,
          vanæret du den
          – i mitt leie steg han opp.
          
   
 5 Simon og Levi er brødre.
          Våpnene deres er redskap for vold.
          
   
 6 Min sjel, møt ikke i deres råd!
          Min ære, vær ikke med i deres forsamling!
          For i sinne drepte de menn,
          egenrådig skamskar de okser.
          
   
 7 Forbannet er sinnet deres, for det er kraftig,
          og raseriet, for det er voldsomt!
          Jeg vil splitte dem i Jakob
          og spre dem ut i Israel.
          
   
 8 Juda, deg priser dine brødre,
          du har hånden på fiendens nakke,
          din fars sønner bøyer seg for deg.
          
   
 9 Juda er en løveunge!
          Fra byttet reiser du deg opp, min sønn.
          Han legger seg til ro og strekker seg som en løve,
          som en løvinne – hvem vekker ham?
          
   
10 Septer skal ikke vike fra Juda
          eller herskerstav fra hans føtter
          til han som eier den, kommer,
          han som folkene skal lyde.
          
   
11 Han binder eselet i vinstokken,
          eselfolen ved den edle ranken.
          Han vasker klærne sine i vin,
          kjortelen i drueblod.
          
   
12 Øynene hans er mørkere enn vin,
          tennene hvitere enn melk.
          
   
13 Sebulon bor ved havets kyst,
          kysten der skipene legger til,
          hans grense går til Sidon.
          
   
14 Jissakar er et velbygd esel
          som ligger mellom to kløvkurver.
          
   
15 Han så at det var godt å hvile,
          og at landet var vakkert.
          Da bøyde han nakken under byrden
          og ble en ufri slave.
          
   
16 Dan skal dømme folket sitt
          som en av Israels stammer.
          
   
17 Dan skal være en slange ved veien,
          en giftig slange på stien
          som biter hesten i hælene
          så rytteren faller bakover.
          
   
18 – Jeg venter på din frelse, Herre.
          
   
19 Gad blir angrepet av røverflokker,
          men angriper selv og forfølger dem.
          
   
20 Fra Asjer kommer det god mat,
          han setter fram kongelige retter.
          
   
21 Naftali er en hind som løper fritt;
          han taler vakre ord.
          
   
22 Josef er et ungt frukttre,
          et ungt frukttre ved kilden;
          greinene klatrer opp etter muren.
          
   
23 Bueskytterne gjør ham bitter,
          de skyter på ham og angriper ham.
          
   
24 Men buen hans er stødig,
          armer og hender er smidige
          takket være Jakobs Mektige,
          han som er gjeteren, Israels Klippe,
          
   
25 din fars Gud, han som hjelper deg,
          Den veldige, han som velsigner deg
          med velsignelse fra himmelen der oppe,
          med velsignelse fra dypet der nede,
          med velsignelse fra bryst og morsliv.
          
   
26 Din fars velsignelser er rikere
          enn velsignelsene til de evige fjell,
          enn herligheten til de eldgamle høyder.
          La dem komme over Josefs hode,
          over issen til ham
          som er fyrste blant sine brødre!
          
   
27 Benjamin er en jagende ulv.
          Om morgenen eter han sitt rov,
          om kvelden deler han byttet.
        
28 Dette er alle Israels stammer, tolv i tallet, og dette sa deres far til dem. Han velsignet dem og ga hver av dem en egen velsignelse.
Jakob dør og blir gravlagt
29 Jakob ga dem denne befalingen: «Nå skal jeg bli forent med mitt folk. Gravlegg meg da hos fedrene mine i hulen på hetitten Efrons mark! 30 Det er den hulen som er på Makpela-marken, øst for Mamre i Kanaan, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron for å ha til gravsted. 31 Der gravla de Abraham og Sara, hans kone; der gravla de Isak og Rebekka, hans kone; og der gravla jeg Lea. 32 Marken og hulen der er kjøpt fra hetittene.»
   
33 Da Jakob hadde gitt sønnene sine denne befalingen, trakk han føttene opp i sengen. Så utåndet han og ble forent med sitt folk.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”