Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jakobs velsignelse
49Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg fortelle hva som skal hende dere i dager som kommer:
          
   
 2 Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner,
          hør på Israel, deres far!
          
   
 3 Ruben, du er min førstefødte,
          min kraft og den første frukt av min manndom,
          størst i heder, størst i makt.
          
   
 4 Men du bruser over som vannet,
          derfor skal du ikke ha noe fortrinn.
          For da du steg opp i din fars seng,
          vanæret du den
          – i mitt leie steg han opp.
          
   
 5 Simon og Levi er brødre.
          Våpnene deres er redskap for vold.
          
   
 6 Min sjel, møt ikke i deres råd!
          Min ære, vær ikke med i deres forsamling!
          For i sinne drepte de menn,
          egenrådig skamskar de okser.
          
   
 7 Forbannet er sinnet deres, for det er kraftig,
          og raseriet, for det er voldsomt!
          Jeg vil splitte dem i Jakob
          og spre dem ut i Israel.
          
   
 8 Juda, deg priser dine brødre,
          du har hånden på fiendens nakke,
          din fars sønner bøyer seg for deg.
          
   
 9 Juda er en løveunge!
          Fra byttet reiser du deg opp, min sønn.
          Han legger seg til ro og strekker seg som en løve,
          som en løvinne – hvem vekker ham?
          
   
10 Septer skal ikke vike fra Juda
          eller herskerstav fra hans føtter
          til han som eier den, kommer,
          han som folkene skal lyde.
          
   
11 Han binder eselet i vinstokken,
          eselfolen ved den edle ranken.
          Han vasker klærne sine i vin,
          kjortelen i drueblod.
          
   
12 Øynene hans er mørkere enn vin,
          tennene hvitere enn melk.
          
   
13 Sebulon bor ved havets kyst,
          kysten der skipene legger til,
          hans grense går til Sidon.
          
   
14 Jissakar er et velbygd esel
          som ligger mellom to kløvkurver.
          
   
15 Han så at det var godt å hvile,
          og at landet var vakkert.
          Da bøyde han nakken under byrden
          og ble en ufri slave.
          
   
16 Dan skal dømme folket sitt
          som en av Israels stammer.
          
   
17 Dan skal være en slange ved veien,
          en giftig slange på stien
          som biter hesten i hælene
          så rytteren faller bakover.
          
   
18 – Jeg venter på din frelse, Herre.
          
   
19 Gad blir angrepet av røverflokker,
          men angriper selv og forfølger dem.
          
   
20 Fra Asjer kommer det god mat,
          han setter fram kongelige retter.
          
   
21 Naftali er en hind som løper fritt;
          han taler vakre ord.
          
   
22 Josef er et ungt frukttre,
          et ungt frukttre ved kilden;
          greinene klatrer opp etter muren.
          
   
23 Bueskytterne gjør ham bitter,
          de skyter på ham og angriper ham.
          
   
24 Men buen hans er stødig,
          armer og hender er smidige
          takket være Jakobs Mektige,
          han som er gjeteren, Israels Klippe,
          
   
25 din fars Gud, han som hjelper deg,
          Den veldige, han som velsigner deg
          med velsignelse fra himmelen der oppe,
          med velsignelse fra dypet der nede,
          med velsignelse fra bryst og morsliv.
          
   
26 Din fars velsignelser er rikere
          enn velsignelsene til de evige fjell,
          enn herligheten til de eldgamle høyder.
          La dem komme over Josefs hode,
          over issen til ham
          som er fyrste blant sine brødre!
          
   
27 Benjamin er en jagende ulv.
          Om morgenen eter han sitt rov,
          om kvelden deler han byttet.
        
28 Dette er alle Israels stammer, tolv i tallet, og dette sa deres far til dem. Han velsignet dem og ga hver av dem en egen velsignelse.
Jakob dør og blir gravlagt
29 Jakob ga dem denne befalingen: «Nå skal jeg bli forent med mitt folk. Gravlegg meg da hos fedrene mine i hulen på hetitten Efrons mark! 30 Det er den hulen som er på Makpela-marken, øst for Mamre i Kanaan, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron for å ha til gravsted. 31 Der gravla de Abraham og Sara, hans kone; der gravla de Isak og Rebekka, hans kone; og der gravla jeg Lea. 32 Marken og hulen der er kjøpt fra hetittene.»
   
33 Da Jakob hadde gitt sønnene sine denne befalingen, trakk han føttene opp i sengen. Så utåndet han og ble forent med sitt folk.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.