4 Den syttende dagen i den sjuende måneden ble arken stående på Ararat-fjellene. 5 Og vannet minket mer og mer helt til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne.
6 Da førti dager var gått, åpnet Noah den luken han hadde laget på arken, 7 og slapp ut en ravn. Den fløy fram og tilbake til vannet var tørket bort fra jorden. 8 Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. 9 Men duen fant ikke noe sted hvor den kunne hvile sin fot, og kom tilbake til ham i arken; for det stod vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, grep duen og tok den inn til seg i arken. 10 Han ventet sju dager til og sendte så duen ut av arken igjen. 11 Da det led mot kveld, kom duen til ham og hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket og var borte fra jorden. 12 Men han ventet enda sju dager. Så slapp han ut duen, og da kom den ikke tilbake til ham mer.
13 I det året Noah fylte 601 år, den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket bort fra jorden. Nå tok Noah taket av arken, og da han så utover, var jorden tørr. 14 Den tjuesjuende dagen i den andre måneden var den helt tørr.
15 Da sa Gud til Noah: 16 «Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og sønnekoner med deg! 17 Ta med deg alle dyrene som er hos deg, alt som lever, både fugl og fe og alt kryp som det kryr av på jorden! Det skal myldre av dem på jorden, og de skal være fruktbare og formere seg.» 18 Så gikk Noah ut, og hans sønner og hans kone og sønnekoner sammen med ham. 19 Og alle ville dyr og husdyr og fugler og alt kryp som det kryr av på jorden, det ene slaget etter det andre, gikk ut av arken.
20 Noah bygde et alter for Herren og tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 21 Da Herren kjente den behagelige duften, tenkte han med seg selv: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik som jeg nå har gjort det.
22 Så lenge jorden står,
skal sæd og høst, kulde og varme,
sommer og vinter, dag og natt
aldri mer ta slutt.»