Guds pakt med Noah
1 Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden! 2 Frykt og redsel skal de kjenne for dere, alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen, alt som rører seg på marken, og alle fiskene i havet; dere skal ha makt over dem. 3 Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette. 4 Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise. 5 Bare for deres eget blod vil jeg kreve hevn. Jeg vil kreve både dyr og mennesker til regnskap. Jeg vil kreve hver mann til regnskap når han tar livet av sin neste.
6 Når noen utøser menneskeblod,
skal hans blod bli utøst av mennesker;
for Gud skapte mennesket i sitt bilde.
7 Men dere skal være fruktbare og bli mange,
myldre på jorden og bli tallrike der!»
8 Så sa Gud til Noah og sønnene hans: 9 «Nå vil jeg opprette en pakt med dere og etterkommerne deres 10 og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden. 11 Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt som lever, bli utryddet av storflommens vann; aldri mer skal det komme en flom som legger jorden øde.»
12 Og Gud sa:
«Dette er tegnet på pakten jeg oppretter
mellom meg og dere
og hver levende skapning som er hos dere,
for de kommende ætter i alle tider:
13 Jeg setter min bue i skyene;
og den skal være et tegn på pakten
mellom meg og jorden.
14 Når jeg samler skyer over jorden,
og buen blir synlig i skyene,
15 da vil jeg komme i hu den pakt
som er mellom meg og dere
og hver levende skapning.
Aldri mer skal vannet bli
til en storflom som ødelegger alt liv.
16 Buen skal komme i skyene;
jeg skal se den og minnes
den pakten som alltid skal bestå
mellom Gud og hver levende skapning,
alt som lever på jorden.»
17 Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt liv som finnes på jorden.»
Noah og hans sønner
18 Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan. 19 Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene seg ut over jorden.
20 Noah dyrket jorden, og han var den første som plantet en vingård. 21 Da han drakk av vinen, ble han drukken og kledde seg naken inne i teltet. 22 Kam, far til Kanaan, fikk se sin far naken, og han gikk ut og fortalte det til sine to brødre. 23 Da tok Sem og Jafet en kappe og la den over skuldrene sine. Så gikk de baklengs inn og dekket sin fars nakne kropp. De vendte ansiktet bort, så de ikke så faren naken. 24 Da Noah våknet av rusen og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham, 25 sa han:
«Forbannet være Kanaan,
den ringeste trell for sine brødre!»
26 Og han sa:
«Lovet være Herren, Sems Gud!
Kanaan skal være hans trell!
27 Måtte Gud gjøre Jafets land stort!
Han skal bo i Sems telt,
og Kanaan skal være hans trell.»
28 Etter storflommen levde Noah enda 350 år. 29 Hele Noahs levetid ble 950 år. Så døde han.