1 Budskapet som profeten Habakkuk fikk se.
Retten når ikke ut
2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope
uten at du hører,
skrike til deg om vold
uten at du frelser?
3 Hvorfor lar du meg se urett?
Hvordan kan du se på ulykke?
Herjing og vold like ved meg,
det blir strid,
det kommer trette.
4 Derfor er loven kraftløs,
og retten når aldri ut.
For den urettferdige omringer den rettferdige,
derfor blir retten fordreid.
Kaldeerne
5 Se på folkeslagene, se dere om,
forvirr dere selv og vær forvirret!
For i deres dager gjør jeg en gjerning,
dere ville ikke tro det om det ble fortalt!
6 Se, jeg reiser opp kaldeerne,
det brutale og raske folkeslaget
som farer vidt omkring på jorden
for å innta boliger som ikke tilhører dem.
7 Skremmende og fryktelige er de,
deres rett og heder kommer fra dem selv.
8 Raskere enn leoparder er hestene deres,
villere enn ulver i ødemarken.
Rytterne deres jager av sted,
rytterne kommer fra det fjerne,
de flyr som ørnen på jakt etter føde.
9 Alle kommer for å gjøre voldsverk,
de rykker fram i flokk,
de samler fanger som sand.
10 De gjør narr av konger
og gjør fyrster til latter.
De ler av hver festning,
kaster opp en jordvoll og inntar den.
11 Så drar de videre og blir borte som vinden.
De fører skyld over seg.
Deres styrke er deres gud.
Profeten klager over urett
12 Er ikke du fra gammel tid,
Herre, min hellige Gud,
du som aldri dør!
Herre, du har satt dem til å dømme,
vår klippe, du har gitt dem fullmakt til å straffe.
13 Øynene er for rene til å se det onde,
ulykke orker du ikke å se på.
Så hvordan kan du se på de troløse
og tie når den urettferdige sluker
den som er mer rettferdig enn han selv?
14 Du gjør mennesket lik fisken i havet,
lik kryp uten hersker.
15 De drar dem alle opp med krok,
haler dem inn med not
og samler dem i garnet.
Derfor gleder de seg og jubler.
16 Derfor ofrer de til noten
og tenner offerild for garnet.
For fra dem får de rik fangst
og fet mat.
17 Skal de da alltid få tømme noten
og uten medlidenhet gjøre ende på folkeslag?