Folk og førere har sviktet
1 Hør dette, dere prester,
og lytt, du Israels ætt!
Kongehus, vend øret til!
For dere har ansvar for retten,
men dere er blitt en snare for Mispa,
et utspent nett på Tabor
2 og en dyp fallgrav i Sjittim.
Men jeg vil tukte dem alle.
3 Jeg kjenner Efraim,
og Israel er ikke skjult for meg.
For nå har du drevet utukt, Efraim,
Israel er blitt uren.
4 Deres gjerninger hindrer dem
i å vende om til sin Gud.
For de har utuktens ånd i sitt hjerte
og kjenner ikke Herren.
5 Israels stolthet vitner mot ham selv.
Israel og Efraim skal snuble i sin synd,
ja, også Juda skal snuble med dem.
6 Da skal de komme med sitt småfe og storfe,
de skal søke Herren, men ikke finne ham;
han har vendt seg bort fra dem.
7 De har vært troløse mot Herren,
for de har fått uekte barn.
Nå skal nymånen fortære
både dem og deres jord.
Herren er som en løve mot Efraim
8 La hornet gjalle i Gibea,
blås i trompet i Rama,
løft hærrop, Bet-Aven!
De er etter deg, Benjamin!
9 Efraim skal bli en ørken
den dagen straffen kommer.
Blant Israels stammer har jeg kunngjort
det som sikkert skal hende.
10 Judas høvdinger er blitt
lik folk som flytter grensesteiner.
Over dem vil jeg utøse
min harme likesom vann.
11 Efraim er undertrykt,
retten er tråkket under fot;
for folket begynte å følge
det som ingenting er.
12 Jeg er som verkesår for Efraim,
som råttenskap for Juda-ætten.
13 Da Efraim så sin sykdom
og Juda merket sitt sår,
gikk Efraim til Assur
og sendte bud til storkongen.
Men han kan ikke gjøre dere friske
og ikke lege sårene deres.
14 Sannelig, jeg er som en løve mot Efraim,
som en ungløve mot Juda-ætten.
Ja, jeg river i stykker og går min vei,
jeg sleper bort, og ingen berger.
15 Jeg går min vei
og vender tilbake til mitt sted
inntil de erkjenner sin skyld
og søker mitt åsyn.
I sin nød skal de lete etter meg.