Israel glemte sin skaper
1 Sett hornet for munnen!
Fienden kommer
som en ørn over Herrens hus;
for de har brutt min pakt
og syndet mot min lov.
2 De roper til meg: «Min Gud!
Vi kjenner deg, vi israelitter.»
3 Men Israel har forkastet det gode,
fienden skal forfølge dem.
4 De tok seg konger, men spurte ikke meg,
valgte høvdinger uten at jeg visste om det.
De laget seg gudebilder av sitt sølv og gull.
Derfor skal de utryddes.
5 Kast fra deg din kalv, Samaria!
Min vrede flammer mot dem.
Hvor lenge skal det vare
før de kan bli rene i Israel?
6 En kunstner har laget Samarias kalv,
men den er ikke noen gud;
den skal bli slått i stykker.
7 Vind sår de, og storm skal de høste.
Kornet skyter ikke aks
og gir dem ikke mel;
og gir det mel, eter andre det opp.
8 Nå er Israel oppslukt.
Blant folkene er de lik et kar
som ingen bryr seg om.
9 De drog bort til Assyria
lik et villesel som streifer omkring.
Efraim kjøper seg kjærlighet.
10 Selv om de kjøpslår med folkene,
vil jeg nå drive dem sammen.
De skal vri seg en liten stund
under byrden av skatt til storkongen.
11 Efraim har laget seg mange altere
som har fått dem til å synde.
12 En mengde lover har jeg skrevet for dem,
men de regner dem ikke for sine.
13 De elsker å bære fram slaktoffer,
og de spiser av kjøttet,
men Herren bryr seg ikke om dem.
Nå vil han komme deres misgjerning i hu
og kreve dem til regnskap for deres synder.
De må vende tilbake til Egypt.
14 Israel glemte sin skaper
og bygde seg slott;
Juda bygde mange faste byer.
Men jeg vil sende ild mot deres byer,
den skal fortære deres borger.