1 Dette er de syner som Jesaja, sønn av Amos, fikk om Juda og Jerusalem i den tiden da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda.
Klage over Israels frafall
2 Hør, du himmel, og lytt, du jord!
For Herren taler:
Barn har jeg fostret og oppdratt,
men de har satt seg opp mot meg.
3 En okse kjenner sin eier,
et esel sin herres krybbe;
men Israel kjenner ingen ting,
mitt folk er uten forstand.
Ve det syndige folk!
4 Ve det syndige folk,
et folk som er tynget av skyld,
ætlinger av ugjerningsmenn,
sønner som bare gjør ondt.
De har gått bort fra Herren,
har foraktet Israels Hellige
og vendt ham ryggen.
5 Hvorfor vil dere ha flere slag
siden dere stadig faller fra?
Hvert hode er sykt og hvert hjerte svakt.
6 Fra fot til hode er ingen ting helt,
bare flenger og skrammer og åpne sår.
De er ikke renset og forbundet
og ikke bløtt opp med olje.
7 Landet er blitt uhyggelig øde,
byene er brent,
fremmede eter opp jorden
like for øynene på dere.
Den ligger der som en ørken,
som når fremmede har herjet.
8 Bare Sions datter er igjen,
som en løvhytte i en vingård,
som et vaktskur på en agurkmark,
som en kringsatt by.
9 Hadde ikke Herren, Allhærs Gud,
latt noen av oss slippe unna,
da var vi som Sodoma,
da lignet vi Gomorra.
Ikke gagnløse offer, men lydighet
10 Lytt til Herrens ord,
dere Sodoma-høvdinger!
Hør på vår Guds lov,
du Gomorra-folk!
11 Hva skal jeg med alle slaktofrene
som dere bærer fram? sier Herren.
Jeg er mett av brennofferværer
og av fett fra gjøkalver.
Blodet av okser og lam og bukker
bryr jeg meg ikke om.
12 Når dere kommer fram for mitt åsyn,
hvem krever da av dere
at dere tråkker ned mine tempelgårder?
13 Kom ikke mer med gagnløse gaver!
Offerrøken har jeg avsky for.
Nymåne og sabbat, lysing til stevner –
jeg tåler ikke ondskap og høytid sammen.
14 Jeg hater nymånedagene
og festene dere feirer.
De er blitt en byrde for meg,
og den er jeg trett av å bære.
15 Når dere brer hendene ut,
skjuler jeg øynene for dere;
hvor mye dere enn ber,
hører jeg dere ikke.
Hendene deres er fulle av blod.
16 Vask dere, gjør dere rene!
Få de onde gjerningene
bort fra mine øyne!
Hold opp med å gjøre ondt,
17 lær å gjøre det gode!
Legg vinn på det som rett er,
før voldsmannen på den rette vei,
hjelp den farløse til hans rett
og ta dere av enkers sak!
Guds tilbud om nåde
18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
Om deres synder er som purpur,
skal de bli hvite som snø;
om de er røde som skarlagen,
skal de bli hvite som ull.
19 Dersom dere adlyder villig,
skal dere få nyte landets goder;
20 men er dere uvillige og trassige,
skal dere fortæres av sverd.
Dette er ordet fra Herrens munn.
Jerusalem skal dømmes og lutres
21 Å, at den trofaste byen
skulle bli en skjøge!
Den var full av rett,
og rettferd bodde der,
men nå – bare mordere!
22 Ditt sølv er blitt til slagg,
din vin er blandet med vann.
23 Dine førere er opprørere,
de holder lag med tyver.
Alle elsker bestikkelser
og jager etter gaver.
De hjelper ikke farløse til deres rett
og tar seg ikke av enkers sak.
24 Derfor sier Herren, Allhærs Gud,
Israels Veldige:
Ve, jeg vil la harmen
gå ut over mine motstandere
og hevne meg på mine fiender!
25 Jeg vil vende min hånd imot deg,
rense ut ditt slagg som med lut
og skille ut alt ditt bly.
26 Så vil jeg gi deg dommere igjen
som dem du hadde før,
og rådgivere som i den første tid.
Siden skal du kalles
Rettferdsby og Troskapsstad.
27 Ved rett skal Sion bli forløst,
ved rettferd de som vender om.
28 Men brottsmenn og syndere skal knuses,
de som svikter Herren, skal gå til grunne.
29 Ja, dere får skam av eikene
som er deres lyst og glede,
og vanære av de hellige lunder
som dere så gjerne vil ha.
30 Dere skal bli som en eik med vissent løv,
som en hage uten vann.
31 Den sterke skal bli til stry,
hans verk skal bli en gnist,
og begge skal brenne opp
uten at noen slokker.